Arkiv har flere betydninger. Det kan bety dokumenter som blir til, produseres eller mottas i en virksomhet, og samles som et resultat av dette. Arkiv kan også forstås som oppbevaringssted av dokumenter og enheter som utfører arkivrelaterte oppgaver; arkivtjeneste og dokumentasjonsforvaltning.
NTNUs arkiver dokumenterer beslutninger, handlinger og minner. De er informasjonskilder som understøtter pålitelige og transparente administrative prosesser. Arkivoversikten viser hvilke arkiv som benyttes i det daglige, hvilke som er deponert og avlevert til Arkivverket og hvilke som er oppbevart i fjernarkivet. I tillegg finnes tidligere og nåværende arkivnøkler i oversikten. En arkivnøkkel er inngangen til arkivene og sier noe om hvordan arkivene er ordnet og inndelt.
En arkivnøkkel er et system for ordning av arkiv basert på ett eller flere ordningsprinsipp. Arkivnøkler viser inndelingsprinsipp og rekkeordningssystem for arkivet, og gir en systematisk oversikt over arkivkodene eller verdiene som benyttes i rekkeordningen. Arkivnøkler brukes for å gruppere en rekke dokumenter, som hører sammen enten basert på funksjon eller emne.
Arkivforskriften § 2-3 sier at en virksomhet normalt skal ha et klassifikasjonssystem – en arkivnøkkel – som omfatter alle saksområder. NTNU trenger ikke godkjenning av arkivnøkkelen, men den skal registreres hos Arkivverket. Å benytte en arkivkode eller en verdi, og merke tilhørende dokumenter med denne koden eller verdien, kalles å klassere.
1922-1964 Arkivnøkkel for Norges tekniske høgskole 01.01.22-31.12.64
1965-1966 samme som over
1967-1974 Arkivnøkkel for NTH, del 2 av Arkivhåndbok for NTH 01.11.67-17.12.75
Tillegg: 01.11.67, del 3 av Arkivhåndbok 1967
Tillegg: Juli 1974, nytt opplag med rettelser og tillegg
1970-1981 Arkivnøkkel for Universitetet i Trondheim 01.08.1970-31.12.81 Utbyggingssekretariatet
1975-1981 Arkivnøkkel for NTH, ny utgave med noen få rettelser 18.12.75-31.12.81
1982-1994 Arkivnøkkel for Norges tekniske høgskole 01.01.82-31.08.94
Tillegg: 1984, del 3 av Arkivhåndbok 1982
1994-1996 Arkivnøkkel for UNIT, også benyttet av NTH, 01.09.94-ca. 30.11.96
1996-2004 Arkivnøkkel for NTNU ca. 01.12.96-07.12.04
2004- og videre Arkivnøkkel for NTNU 08.12.04- og videre
Gjeldene arkivnøkkel
Se vedlegget Arkivnøkkel for NTNU - 2004.
Fellesnøkkelen (vedlegg)
Arkivnøkkel for NTH 1922 - 1967 (vedlegg)
Arkivnøkkel for NTH 1967 - 1982 (vedlegg)
Arkivnøkkel for NTH 1982 - 1994 (vedlegg)
Arkivnøkkel for NTNU - 2004 (vedlegg)
Arkivnøkkel for UNIT - Utbyggingssekretariatet 1970 - 1982 (vedlegg)
Arkivnøkkel for universiteter og høgskoler 2014 - Public360 (vedlegg)
Arkivserie er en del av et arkiv som er ordnet etter ett og samme ordningsprinsipp.
Ordningsprinsipp består av to hovedelementer: Inndelingsprinsipp og rekkeordningssystem. Ordningsprinsippene er vanligvis beskrevet i en arkivnøkkel.
En arkivperiode er tidsperioden for inndeling av arkiv. I perioden 1996 til 2004 hadde alle nivåer ved NTNU egne arkiv; hovedarkivet (sentral ledelse og administrasjon), fakultetene, instituttene, Vitenskapsmuseet (VM) og Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT).
Hovedarkivet, VM, UBiT og arkivene på fakultetsnivå benyttet Symfoni Sak og Arkiv til elektroniske journaler mens instituttene førte manuelle journaler.
Elektronisk journal og elektronisk saksbehandling og arkivering av saksdokumenter ble innført ved sentral ledelse og administrasjon i desember 2004, og ved fakultetene i løpet av våren 2005.
Ved fusjonen med høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik fra 2016 (mellomåret) ble høgskolenes administrative inndeling registrert og tilknyttet NTNUs arkivdel for sakarkivet, men med egne journalførende enheter.
Ny arkivperiode og administrativ struktur ble etablert i sak- og arkivsystemet fra 2017 med ny administrativ organisering etter fusjonen.
Se siden Elektroniske arkivserier og -perioder for nærmere beskrivelse og oversikt.
NTH administrasjonen 1910-1995 – oppbevart i fjernarkiv, se Arkivoversikt (vedlegg)
UNIT administrasjonen 1968-1995 – oppbevart i fjernarkiv
NLHT administrasjonen 1922-1984 – oppbevart i fjernarkiv
AVH administrasjonen 1984-1995 – oppbevart i fjernarkiv
NTNU felles administrasjon og ledelse 1996-2004 – oppbevart i fjernarkiv
NTNU 2004-2013 – elektronisk arkiv
Daglig ansvar: Arkivleder
Arkiv: NTNU
Journalførende enhet: NTNU
Innhold: Inn- og utgående saksdokumenter, interne notater med og uten oppfølging, saksfremlegg til styrer og faste råd og utvalg
Tilgang for: Alle registrerte brukere i henhold til autorisasjon og roller
Ordning: Arkivdel EMNE3 / Arkivnøkkel for NTNU
Periode: Start januar 2017
Oppbevaringsmedium: Elektronisk
Fysisk plassering:
Overføring:
Kassasjon: Nei
Antall år til kassasjon:
Type: Original
Kassasjonshjemmel: Kassasjon i henhold til felles kassasjonsregler for statsforvaltningen og vedtak fra Riksarkivaren. Rundskriv NOARK-systemer fra Riksarkivaren
Merknader:
Produsert i elektronisk system: ePhorte
Godkjent av:
Dato:
Informasjonssikkerhet:
Daglig ansvar: Arkivleder
Arkiv: NTNU
Journalførende enhet: NTNU
Innhold: Drift, vedlikehold, ombygging og annet som gjelder NTNUs bygninger.
Anbud og kontrakter
Tilgang for: Arkivmedarbeidere og saksbehandlere i henhold til roller og autorisasjon
Ordning: Bygningsnummer (LYDIA) / NTNUs arkivnøkkel 034
Periode: 01.12.2004
Oppbevaringsmedium: Elektronisk
Fysisk plassering:
Overføring:
Kassasjon: Nei
Antall år til kassasjon:
Type: Original
Kassasjonshjemmel:
Merknader: Bankgarantier oppbevares i tillegg på papir i låst safe/skap
Produsert i elektronisk system:
Godkjent av:
Dato:
Informasjonssikkerhet:
Daglig ansvar: Arkivleder
Arkiv: NTNU
Journalførende enhet: NTNU
Innhold: Sykefravær, HMS, IA
Administrasjon arbeidsforhold
Arbeidsavtaler, forlengelser opphør
Opprykk etter kompetanse
Tjenstlig tilrettevisning/advarsel
Tilgang for: Arkivmedarbeidere og saksbehandlere i henhold til roller og autorisasjon
Ordning: Arkivdel PERS, Personalarkiv/Ansattnummer 6 siffer
Periode: Start juli 2012
Oppbevaringsmedium: Elektronisk
Fysisk plassering:
Overføring:
Kassasjon: Nei
Antall år til kassasjon:
Type: Original
Kassasjonshjemmel:
Merknader:
Produsert i elektronisk system: ePhorte
Godkjent av: Arkivleder
Dato:
Informasjonssikkerhet:
Daglig ansvar: Arkivleder
Arkiv: NTNU
Journalførende enhet: NTNU
Innhold: Eksamen, fusk, master, opptak, politiattest, praksis, skikkethet, studieforløp, tilrettelegging
Tilgang for: Arkivmedarbeidere og saksbehandlere i henhold til roller og autorisasjon
Ordning: Fødselsnummer
Periode: Desember 2016
Oppbevaringsmedium: Elektronisk
Fysisk plassering:
Overføring:
Kassasjon: Nei
Antall år til kassasjon
Type: Original
Kassasjonshjemmel:
Merknader:
Produsert i elektronisk system:
Godkjent av:
Dato:
Informasjonssikkerhet:
Daglig ansvar: Arkivleder
Arkiv: NTNU
Journalførende enhet: NTNU
Innhold: Innkallinger, saksframlegg, vedtak, protokoller
Tilgang for: Arkivmedarbeidere og saksbehandlere i henhold til roller og autorisasjon
Ordning: Arkivdel Styret / Arkivnøkkel for NTNU
Periode: Januar 1996
Oppbevaringsmedium: Elektronisk
Fysisk plassering:
Overføring:
Kassasjon: Nei
Antall år til kassasjon:
Type: Original
Kassasjonshjemmel:
Merknader: Vedlegg til saksframlegg fra 01.01.1996 til 31.12.2008 som papirarkiv, fjernarkiv Dora
Produsert i elektronisk system: ePhorte
Godkjent av:
Dato: 29.02.2012
Informasjonssikkerhet:
Daglig ansvar: Daglig ansvar: Institutt for arkeologi og kulturhistorie (VM)
Arkiv: NTNU
Journalførende enhet: NTNU
Innhold: Topografisk arkiv er NTNU Vitenskapsmuseets arkiv for arkeologisk og kulturhistorisk dokumentasjon fra museumsdistriktet. Dette omfatter rapporter, analyser, innberetninger, kart, tegninger, korrespondanse og andre primærkilder som gjengir, beskriver, analyserer eller utforsker konkrete funn og fornminner i museumsdistriktet. Dokumentasjonen skal være knyttet til arkeologi og kulturhistorie innen museumsdistriktet. Arkivet skal inneholde primærkilder for dokumentasjon, og tilvekst omfatter fra 01.01.2017 ikke dokumenter fra saksbehandling innenfor museets forvaltningsrelaterte oppgaver etter kulturminneloven eller vitenskapelige publikasjoner. Arkivet er ordnet etter stedsinformasjon, primært etter den offentlige matrikkelen (fylke, kommune, gårds- og bruksnummer).
Tilgang for: Arkivmedarbeidere og saksbehandlere i henhold til roller og autorisasjon
Ordning: Topografisk etter fylke, kommune, matrikkelgård, adresser og/eller lokaliteter
Periode: April 2005
Oppbevaringsmedium: Elektronisk
Fysisk plassering: Gunnerushuset
Overføring: Nei
Kassasjon:
Antall år til kassasjon:
Type:
Kassasjonshjemmel:
Merknader:
Produsert i elektronisk system: ePhorte
Godkjent av:
Dato: 29.02.2012
Informasjonssikkerhet:
Arkivserie: Vitnemål
Daglig ansvar: Arkivleder
Arkiv: NTNU
Journalførende enhet: NTNU
Innhold: Kopi av utstedte og underskrevet vitnemål
Tilgang for: Arkivmedarbeidere og saksbehandlere i henhold til roller og autorisasjon
Ordning: Arkivdel Vitnemål - Arkivnøkkel NTNU
Periode: Mars 2018
Oppbevaringsmedium: Elektronisk
Fysisk plassering:
Overføring:
Kassasjon: Nei. Bevares
Antall år til kassasjon
Type:
Kassasjonshjemmel:
Merknader:
Produsert i elektronisk system: ePhorte
Godkjent av:
Dato: 29.02.2012
Informasjonssikkerhet:
Daglig ansvar: Arkivleder
Arkiv: NTNU
Journalførende enhet: Avvik
Innhold: Avviksmeldingene kan omhandle skader på mennesker, miljø, bygg eller materiell, farlige situasjoner eller nesten-ulykker, vold og trusler, brudd på rutiner og prosedyrer / lover og forskrifter og forslag til forbedringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet ved NTNU.
Tilgang for: Brukere i henhold til autorisasjon og roller
Ordning: Arkivdel Avvik / Arkivnøkkel for NTNU
Periode: 16.01.2012 – 19.04.2017
Oppbevaringsmedium: Elektronisk
Fysisk plassering:
Overføring:
Kassasjon: Nei. Bevares
Antall år til kassasjon:
Type: Original
Kassasjonshjemmel:
Merknader:
Produsert i elektronisk system: Elektronisk system for håndtering av HMS-avvik, Risk Manager. Overført for arkivering i sak- og arkivsystemet.
Godkjent av:
Dato: 13.04.2021
Informasjonssikkerhet:
Avlevering betyr å overføre eldre og avsluttet arkiv til et arkivdepot. Et arkivdepot er en enhet hvor bevaringsverdig arkivmateriale oppbevares permanent. Arkivdepotet sikrer lagring av eldre arkivmateriale og legger forholdene til rette for betjening av brukere som er interessert i materialet. NTNU avleverer eldre og avsluttet arkiv til Arkivverket.
Hjemmel for avlevering og arkivdepot finnes i arkivforskriften § 18 og Riksarkivarens forskrift kapittel 5 og 6.
NTH Bergavdelingen 1907-1989
NTH Geologisk institutt 1905-1985
NTH Institutt for gruvedrift 1914-1993
NTH Metallurgisk institutt 1951-1988
NTH Oppredningslaboratoriet 1910-1988
NTH/NTNU Institutt for veg og jernbanebygging 1935-1999
NTH/NTNU Institutt for samferdelsteknikk 1966-1999
NTH/Fakultet for bygningsingeniørfag 1911-1996
NTH Kjemiavdelingen/Fakultet for kjemi 1910-1990
NTH/UNIT Institutt for marin biokjemi/teknisk biokjemi 1970-1986
NTH Institutt for teknisk biokjemi 1955-1988
NTH Institutt for fysikalsk kjemi 1953-1955
NTH Institutt for bioteknologi 1986-1996
NTH Institutt for kjemiteknikk 1937-1986
NTH Institutt for silikat og høytemperaturkjemi 1912-1989
NTH Institutt for uorganisk kjemi 1910-1990
NTH Institutt for industriell kjemi 1912-1980
NTH Institutt for organisk kjemi 1931-1996
NTH/NTNU Maskinavdelingen/Fakultet for maskinteknikk 1911-2002
NTH Institutt for forbrenningsmotorer og marint maskineri/Institutt for marint maskineri 1934-1996 (Maskinavdelingen/Skipstekniskavdeling)
NTH Almenavdelingen/fakultet for kjemi 1928-1996
NTH Institutt for fysikk 1910-1988
NTH Institutt for teoretisk fysikk-1953-1992
NTH Institutt for teknisk fysikk 1946-1988
NTH Institutt for biofysikk 1960-1993
NTH Institutt for allmenn fysikk 1961-1986
NTH Institutt for røntgenteknikk 1960-1987
NTH Institutt for eksperimentalfysikk 1962 -1989
NTH Matematisk institutt 1972-1985
NTH Fakultet for elektro og datateknikk 1903-1995
NTH Institutt for telematikk og datateknikk 1932-1985
AVH/NTNU Kjemisk institutt 1961-2001
NTH Fakultet for fysikk og matematikk 1960 -1997
NTH Institutt for anvendt optikk 1961 -1990
NTH Materialprøvingsanstalten 1911-1989
NTH Skipsteknisk avdeling/Marinteknisk avdeling/Fakultet for marin teknikk 1952-1995
Brandtzæg, Anton, professor ved NTH 1932-1952
Vogt, T., professor ved NTH 1869-1982
NTH Granskningskomiteen 1940-1959
NTH Skipsmodelltanken v/professor H. Faanes 1922-1945
NTNU Nettverk for kunst og estetikk 1996 – 2000
NTNU Vitenskapsmuseet – eldre saksarkiv (se sak 2018/12680)
NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) – eldre materiale
Fakultetsadministrasjonen, Geografisk institutt, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Institutt for samfunnsøkonomi, Sosialantropologisk institutt, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, Pedagogisk institutt og Institutt for sosiologi og statsvitenskap (se sak 2017/8793).
NTNU Det humanistiske fakultet (HF) – eldre materiale
Filosofisk institutt, Religionsvitenskapelig institutt, Ex.phil-senteret, Arkeologisk og religionsvitenskapelig institutt, Institutt for historiske studier (se sak 2017/20948 og 2014/22813).
Å deponere et arkiv betyr å overføre arkivmaterialet til et depot uten at råderetten over det overføres. NTNU deponerer arkiv til Arkivverket. Arkivforskriften § 13 og Riksarkivarens forskrift kapittel 6 og 8 hjemler krav om deponering og deponeringsprosesser.
Testing av arkivuttrekk gjøres av Arkivverket etter kravene som er fastsatt i forskriftsbestemmelsene om elektronisk arkivmateriale som avleveres eller overføres som depositum til Arkivverket, og de spesifikke kravene fastsatt i Noark 4-standarden. Testing utføres av eget testverktøy.
Journalbaser uten dokumenter, 1995-2005: Deponering testet og godkjent i perioden 2013-2014.
Organisasjon | Enhet | Tidsperiode |
---|---|---|
Universitetet i Trondheim | Norges tekniske høgskole Administrasjonen | 01.01.1995-31.12.1995 |
Universitetet i Trondheim | Den allmennvitenskapelige høgskolen Administrasjonen | 01.01.1995-31.12.1995 |
Universitetet i Trondheim | Universitets-administrasjonen | 01.01.1995-31.12.1995 |
NTNU | Administrasjonen | 01.01.1996-31.12.2004 |
Universitetet i Trondheim | Det medisinske fakultet | 01.01.1995-31.12.1995 |
NTNU | Det medisinske fakultet | 01.01.1996-14.07.2005 |
Universitetet i Trondheim | Vitenskapsmuseet | 01.01.1995-31.12.1995 |
NTNU | Vitenskapsmuseet | 01.01.1996-31.03.2005 |
NTNU | Universitetsbiblioteket | 01.01.1997-19.04.2005 |
NTNU | Artsdatabanken | 01.01.1997-15.04.2005 |
NTNU | Fakultet for geofag og petroleumsteknologi | 01.01.1997-31.12.2001 |
NTNU | Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi | 01.01.2002-30.04.2005 |
NTNU | Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk | 01.01.1997-31.12.2001 |
NTNU | Fakultet for kjemi og biologi | 01.01.1997-09.05.2005 |
NTNU | Fakultet for marin teknikk | 01.01.1997-30.04.2005 |
NTNU | Fakultet for maskinteknikk | 01.01.1997-31.12.2001 |
NTNU | Fakultet for bygg- og miljøteknikk | 01.01.1997-31.12.2001 |
NTNU | Fakultet for elektronikk og telekommunikasjon | 01.01.1997-31.12.2001 |
NTNU | Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk | 01.01.2002-30.04.2005 |
NTNU | Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse | 01.05.1996-22.04.2005 |
NTNU | Det historisk-filosofisk fakultet | 01.01.1996-22.04.2005 |
Journalbaser med dokumenter fra NTNU, 05.11.2004-16.04.2013: Deponering testet og godkjent 06.01.2016.
Journal og sakarkiv med elektroniske dokumenter med til sammen 10 arkivdeler fordelt på fellesadministrasjonen, universitetsbiblioteket, Vitenskapsmuseet og 7 fakulteter; SVT, HF, IVT, NT, IME, AB, DMF. Uttrekk fra system ePhorte 5.
Noark-base
Fra og med ePhorte 4 (v2.0.25) brukes en Noark 5-base. NTNU oppgraderte til ePhorte 4 (v2.0.28) i mai 2013, og etter at periodiseringen av saksarkivet var avsluttet. Ved oppgraderingen gikk NTNU over til en Noark 5-støttet base. NTNU benyttet ePhorte 5 (v5.1.3) ved uttrekkstidspunktet. Derfor er data som er periodisert i systemet produsert i en Noark 4-løsning, men overført til i Noark 5-løsning. Uttrekket er i samsvar med Riksarkivarens forskrift kap. VIII og Noark 5-standarden.
Journalbase med dokumenter, 01.01.2006-30.04.2014: Deponering testet og godkjent 22.03.2018.
Journalbase med dokumenter, 15.02.2014-31.12.2015: Deponering testet og godkjent 01.03.2018.
Journalbase med dokumenter, 01.04.2006-15.04.2015: Deponering testet og godkjent 10.01.2017.
Journalbase med dokumenter, 31.03.2014-31.12.2015: Deponering testet og godkjent 05.02.2018.
Journalbase med dokumenter, 01.02.2005-30.05.2014: Deponering testet og godkjent 05.02.2018.
Journalbase med dokumenter, 28.05.2014-31.12.2015: Deponering testet og godkjent 12.03.2018.
NTNU har et felles sak- og arkivsystem, ePhorte, for saksbehandling i hele organisasjonen.
For annen saksbehandling benytter NTNU en rekke elektroniske fagsystemer og databaser til å holde orden på informasjon om NTNUs virksomhet, forvaltning og tjeneste, med mer.
En oppdatert liste over NTNUs systemer finnes på Innsida.NTNU.no/systemer (opens new window).
Oversikt over elektroniske system bør inneholde følgende opplysninger så langt det er mulig:
**System
**Systemnavn
Tatt i bruk dato
Avsluttet dato
**Administrative data
**Arkivdeler
Innhold
Lisensinnehaver
Brukergruppe
Systemansvarlig
Driftsansvarlig
Relasjoner til andre system
Leverandør/kontaktperson
Merknader
Tekniske data
Databaseplattform
Produksjonsformat
Arkivformat
Lokalisering/plassering
Systemdokumentasjon (vedlegg)
Brukerdokumentasjon (vedlegg)
Avlevering
Kassasjon
Hjemmel for kassasjon
Tabelluttrekk
Overføring
Metadata
Merknader
Godkjent av
Godkjent dato
Infosikkerhet
Krav til arkivlokaler er hjemlet i arkivforskriftens § 7 og Riksarkivarens forskrift kapittel 2. Lokaler hvor man oppbevarer arkiv over lengre tid er å betrakte som arkivlokaler.
Fjernarkiv er arkivlokaler hvor arkivmateriale som er skilt ut fra dagligarkiv blir oppbevart fordi det ikke lenger er en del av saksbehandlingen eller ikke lenger i daglig bruk. Materialet skal oppbevares i lokaler godkjent til dette formålet, og lokalene skal gi arkivmaterialet vern mot vann, fukt, brann, klimapåvirkning, innbrudd og annet skadeverk.
De historiske arkivene er en viktig del av NTNUs interne hukommelse og har betydelig kulturell og forskningsmessig verdi som NTNU forvalter inntil de avleveres til Arkivverket.
NTNUs historiske arkiver befinner seg i NTNUs fjernarkiv som er lokalisert ved Arkivsenteret på Dora i Trondheim. Samlingen består av blant annet sakarkiver, personalmapper, studieplaner, studentlister, avhandlinger og vitnemål fra tidligere universitet og høgskoler som NTH, NLHT, AVH, HiST og NTNU. Tegninger av bygninger og campus helt tilbake til planleggingen av NTH på starten av 1900-tallet er også en del av det historiske materialet.
Historiske arkiv fra Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund er oppbevart på NTNUs campuser i henholdsvis Gjøvik og Ålesund.
Alle kan søke om innsyn i NTNUs historiske arkiver, som f.eks. forskere, studenter, journalister eller andre interesserte. Hvert innsyn blir behandlet i henhold til gjeldende lovverk.
Kontakt postmottak@ntnu.no og angi så nøyaktig som mulig hva du er ute etter.
Er dokumentene offentlige kan de lånes ut for gjennomsyn på lesesalen på Arkivsenteret, Dora.
For informasjon om kopi av vitnemål se informasjon på Innsida (opens new window).
Fellesadministrasjonen, fakultetene, instituttene og Vitenskapsmuseet kan selv organisere ordning og avtale avlevering av arkivmateriale direkte til Arkivverket, eller etter avtale med DOKU sende arkivmaterialet til fjernarkiv på Dora for oppbevaring.
Ta kontakt med DOKU dersom det er arkivmateriale og dokumentasjon som skal overføres til fjernarkiv for oppbevaring. DOKU kommer gjerne på befaring for å gi råd før overføring av arkivmateriale dersom det er ønskelig.
Sending av arkivmateriale til fjernarkiv
Før arkivmateriale sendes til fjernarkiv for oppbevaring skal følgende kriterier være oppfylt:
Materialet skal pakkes i arkivbokser som nummereres og merkes med arkivkode og ytterår, med blyant
Det skal lages en liste over arkivmaterialet
Hver arkivboks føres opp fortløpende, og man skal også føre opp innholdet i boksene, arkivkoder og tidsperiodens ytterår
Samme informasjon skal stå utenpå boksen
Institutt- og fakultetsnavn skal stå øverst på lista
Plastomslag, strikk og lignende skal fjernes før arkivmaterialet legges i bokser
Forskjellige arkivserier skal ikke slås sammen, men pakkes slik de opprinnelig ble dannet, og alt materiale fra en tidsperiode skal sendes samlet
Eksempel på merking på arkivboks:
Fakultet for … eller Institutt for …
Hva slags materiale eller Arkivkode
1973 – 1975
Boks 1
Liste over arkivmaterialet:
Fakultet for … eller Institutt for …
1973 – 1975
Da 1 (se vedlegget “Ordningsplan” lenger ned på denne siden)
Sending av eksamensbesvarelser til fjernarkiv
Før eksamensbesvarelser kan sendes fjernarkiv for oppbevaring må følgende være klargjort:
Besvarelsene tas ut av konvoluttene, sorteres på emnekode i stigende rekkefølge etter kandidatnummer og legges i arkivbokser.
Boksene stables i transportbur – ta kontakt med Transportsentralen for dette – eller i pappesker, flyttekasser som settes på paller. Ikke mer enn to kasser i høyden.
Selve oppgaveteksten tas vare på og legges for seg i egne arkivbokser, godt merket.
Transport av materialet til fjernarkiv på Dora bestilles etter at det er gjort avtale med fagmiljøet på Dora. Transport bestilles via Transportsentralen på NTNU.
Ordningsplan for arkivene etter fakulteter og institutter (vedlegg)
Arkivplanen er en samlet oversikt over arkiv og arkivfunksjoner. Ifølge arkivforskriften § 4 skal arkivplanen vise hva arkivet omfatter og hvordan det er organisert. Dessuten skal den vise hvilke instrukser, regler og planer som gjelder for arkivarbeidet.
Arkivplanen og eventuelle vedlegg skal bevares. Ved vesentlige endringer skal tidligere versjoner av arkivplan arkiveres. Arkivplanen bør som regel «fryses» og arkiveres i sak- og arkivsystemet minst en gang i året.
Hvis arkivplanen lages i et elektronisk system eller en nettløsning, må det være mulig å eksportere den til et arkivformat for arkivering.
NTNUs arkivplaner er arkivert i sak- og arkivsystemet.
NTNUs arkivplan fra november 2020 (vedlegg)
NTNU er en stor virksomhet med mange prosesser og fagsystemer, og volumene er svært høye på mange fagområder. DOKU har fokus på å automatisere sak- og arkivprosesser.
I arbeidet med automatisering har DOKU tatt i bruk integrasjonsløsninger mellom fagsystem og sak- og arkivsystemet der prosessen er programmert og styrer seg selv. Robotisering (RPA) er teknologi som også er tatt i bruk for å gjøre en prosess automatisk. Robotene utfører regelbaserte og gjentakende oppgaver med høyt volum i brukergrensesnitt som dokumentforvaltere ville ha arbeidet i. I tillegg benyttes felleskomponenter som forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet.
Her beskrives hvordan NTNUs Arkivplan – disse nettsidene – blir laget og publisert. Enkelt sagt omgjøres Word-filer til publiseringsformat, med minimalt av menneskelig innblanding. Dette involverer to prosesser: Konvertering av mapper og filer, og en publiseringsløsning. Valgt publiseringsløsning er per nå VuePress (opens new window), men oppsettet kan lett tilpasses særegenheter ved de fleste publiseringsløsninger på nett som benytter moderne standarder.
I 2020 ble det avgjort at ny løsning for NTNUs arkivplan må være:
Åpen: Innhold må være tilgjengelig for alle, uten restriksjoner, i et format som ikke låses til løsningen – samt skilles klart fra presentasjon og verktøy
Fleksibel: Brukbar på tvers av enheter, med minst samme nivå på funksjonalitet som i dag, samt reproduserbart i nye formater
Strukturert navigasjon
Søk basert på tittel, metadata og innhold
Lenker til eksterne ressurser, opplasting av vedlegg – helst inkluderes de i innholdet
Styrt: Redigering og publisering må ha tilgangsstyring, full historie og versjonering
Anvendelig: Redigering av innhold må ha lav terskel, og kreve minimalt av redaktører
Se GitLab for en veiledning (opens new window) for hvordan systemet fungerer og brukes, også for tekniske krav og utvikling (opens new window). Se Produksjon av innhold for en gjennomgang av hvordan innhold produseres i Word.
I valget av publiseringsløsning ble følgende vektlagt:
Egnet for teknisk dokumentasjon, anvender populært og bredt støttet rammeverk
Mappestruktur med filer utrykkes direkte som adresser i nettleseren
Navigasjonsmeny genereres automatisk, følger mapper, og brødsti er mulig
Innhold formateres med en godt definert, åpen standard (opens new window) som støtter alle typer tekstformatering (opens new window) på nett. Word-filer kan konverteres automatisk, begge veier
Åpen kildekode med åpen lisens, som kan publiseres automatisk
Søkemuligheter internt og eksternt, som kan integreres mot andre tjenester
Utseende kan tilpasses NTNUs grafiske profil
Versjonering på alle nivåer: Av arkivplanen totalt, av dokumenter, samt full versjonshistorikk gjennom Git[1]
Kan erstattes med tilsvarende systemer med minimalt arbeid
Automatisert publisering av teknisk dokumentasjon er blitt populær i senere år, og blant annet finner man NOARK5 (opens new window), Brønnøysundregistrene, Riksrevisjonen, Uninett og andre på GitHub (opens new window). Difis fellesløsninger har alle dokumentasjon der (opens new window).
Poenget med å publisere arkivplanen på denne måten er at åpenhet ivaretas, i alt fra innhold til system, og løsningen blir mer fleksibel for tilpasninger og integrasjoner enn med klassiske løsninger. Det er også en løsning som krever lite ressurser, hvorav alle tekniske allerede er tilgjengelig. Forholdet mellom innholdet i mapper og filer er direkte gjenkjennelig i resultatet, og redigering og publisering krever lite av redaktører. Innholdet kan også enkelt arkiveres og endringer spores, noe som ellers er krevende.
Se «Why Git for your organization (opens new window)» for en gjennomgang. ↩︎
Dette dokument gir en forenklet forklaring av hvordan innhold produseres for publisering i arkivplanen.
Innhold formateres som oppgitt under, og sikter å oppfylle følgende mål:
Innholdet i arkivplanen skal være tydelig strukturert og lett å orientere seg i
Søkefunksjonalitet for å finne det saksbehandler forbedrer gjenfinnbarhet og treffer både på innhold og metadata
Tekstlig innhold i sidene skal være forklarende, lett å forstå, og med klart språk
Arkivplanen skal gi en mest mulig systemuavhengig beskrivelse av prosesser og rutiner knyttet til saksbehandling og arkivering; både nåværende og fremtidige prosesser
Arkivplanen har og viser til konkrete ressurser og brukerveiledninger for hvordan arbeid utføres i nåværende sak- og arkivsystem ePhorte
Arkivplanen skal være et verktøy som uttømmende viser hva NTNU har av arkivmateriale
I tillegg søkes følgende retningslinjer etterfulgt:
Overskrifter er korte og selvforklarende for brødteksten
Innhold på den enkelte side eller dokument overskrider ikke fire A4-sider
Kommentarer utrykkes direkte i avsnitt, i sluttnoter eller egne avsnitt. Parentes brukes i hovedsak til forklaring av forkortelser
Referansemateriale lenkes til fremfor å gjengis
Unngå vanlige eller faglige forkortelser
Innhold formateres for å bli oversiktlig i et digitalt grensesnitt
Lenk ikke til undersider, de lenkes til automatisk
I lenker, fortell leseren hvor de havner fremfor å bruke uleselige, fulle adresser
Hvert dokument som omgjøres til en side for publisering må inneholde følgende metadata: Publiseringsdato, forfatter, status og kategori. Se beskrivelser av disse lenger ned.
Arkivplan, Mal for innhold.dotx er en standardisert mal for produksjon av innhold som egner seg for omgjøring til publiseringsformat. Innhold kan formateres og struktureres på vanlig måte i Word:
Stiler, som overskrift 2-6, tittel, undertittel og sitat
Formatert skrift som fet, kursiv, ^(hevet) og _(senket)
Referanser, både fotnoter[1] og sluttnoter[2]
Lister, både nummererte og unummererte
Lenker (opens new window) og media
Interne lenker, innad i dokumentet
Interne lenker, mellom dokumenter
Bilder bør være i så stort format/oppløsning som tilgjengelig, og lagres i mappen tilhørende Word-dokumentet hvis mulig
Tabeller
Alt av det ovennevnte vil inkluderes når innholdet konverteres til publiseringsformatet. For lenker innad i dokumentet, til overskrifter/undertitler, bruk Cross-reference/Kryssreferanse i Word.
Justering av skriftstørrelse, tekst eller innrykk vil ikke komme med, ei heller mer avansert formatering eller innhold. Dette bør heller integreres på annen måte.
Vedlegg er selvstendige dokumenter som ikke skal eller kan utrykkes som normale sider i publiseringsløsningen. Disse lagres alltid i en Vedlegg-mappe, under mappen med samme navn som dokumentet. For «Rutiner.docx» blir det «/Innhold/Rutiner/Vedlegg/». Interne lenker vil automatisk tilpasses slik at de peker til riktig vedlegg eller dokument, bruk lenkefunksjonen i Word.
I konverteringen av Word-dokumenter til publiseringsformat så tas ikke vedlegg med. Hvis det skal tas med så må det følge samme mal som normale sider, og legges i en annen undermappe slik at det utrykkes som en normal underside, som alle andre sider i dokumentstrukturen i «/Innhold».
Når tekst kopieres fra et sted til et Word-dokument, la alltid Word bruke formateringen vi har satt opp i malen, slik at ingen uforventet formatering kommer med.
Kopier det du skal lime inn
Øverst til venstre i Word, klikk på ikonet for utklippstavlen, under Home/Hjem-fanen
Klikk på det mindre ikonet for utklippstavlen med en pil mot høyre
Når du holder over dette hinter Word om «Merge Formatting (M)», altså at det du limer inn skal formateres med dokumentets stiler.
I tillegg er det viktig å oppdatere feltene i overskriften (Header) og bunnteksten (Footer) i Word. Disse oppdaterer metadata om dokumentet, og består av:
DATO: Publiseringsdato for nåværende versjon av dokumentet
FORFATTER: Vedkommende som sist redigerte dokumentet
ORGANISASJON/«DOKU, NTNU»: Enheten og organisasjonen dokumentet er publisert på vegne av
STATUS: Bruk kodeordene for å vise hvorvidt dokumentet er klart for publisering
Ferdig: Dokumentet kan publiseres slik det er
Under arbeid: Dokumentet jobbes aktivt med av forfatteren
Utkast: Dokumentet jobbes ikke aktivt med, men inneholder notater
KATEGORI: Fyll inn én kategoribetegnelse, som grupperer på høyt nivå
Organisering: Hvordan NTNU er satt sammen
Formelt: Formell informasjon om NTNU
Rutiner: Liste over dokumenter som inneholder konkrete rutiner
Rutine: En konkret rutine
Beslutning: Avgjørelse truffet av styre, utvalg og møte
Prosess: En beskrivelse og forklaring av en prosess
Referanse: Innhold lenket i hovedsak videre til andre ressurser
Regelverk: Lover, overordnede beslutninger, interne bestemmelser og føringer
Faglig: Hvordan arkivfaget praktiseres ved NTNU, samt annet fagrelatert
Oversikt: Presentasjon av eller samleside for innhold
Bevare: Hva som skal og ikke skal arkiveres
EMNEKNAGGER: Fyll inn en kommaseparert liste med kapitaliserte søkeord, som gjør gjenfinnbarhet enkelt
DOKU: Om avdelingen
Intern: Gjeldene for DOKU
Ansvar: Hvem som skal gjøre hva
Delegasjon: Hvem som gis ansvar
Styring: Føringer for hvordan ting gjøres
Generelt: Overfladisk om NTNU
Administrativt: Om administrative forhold eller fellesadministrasjonen
Dokument: Denne siden er en selvstendig forklaring av noe
Vedlegg: Denne siden tilhører ett eller flere dokumenter
Automasjon: Beskriver hvordan en prosess automatiseres
Nett: Er relatert til nettsider eller nettløsninger
Publisering: Offentliggjort informasjon
Bestemmelse: En eller flere spesifikke avgjørelser
Arkiv: Relatert til arkiver
Bevare: Hva som arkiveres
Beholde: Noe fysisk eller digitalt som ikke skal kastes
Kaste: Noe fysisk som ikke skal beholdes
Slette: Noe digital som ikke skal beholdes
BK-plan: Forkortelse for bevaring- og kassasjons-plan
Behandle: Hvordan noe behandles i en sak, flyt eller prosess
Krise: Noe uforventet og prekært oppstår
Standard: Typisk innhold som bør leses av saksbehandlere
Lagre: Importere i sak- og arkivsystemet
Laste opp: Importere i sak- og arkivsystemet
Arkivere: Importere i sak- og arkivsystemet
Laste ned: Eksportere lokal kopi av filen(e)
Digitalisering: Overgang fra manuell til effektivisert, digital prosess
Begrepsavklaring: Redegjør for faglig terminologi
Definisjon: Forklaring av noe, en forklarende tekst
Kategorisering: Plassere noe i en kategori
Struktur: Hvordan noe er bygget opp
Mer uvanlige emneknagger:
JavaScript: Et programmeringsspråk mye brukt på nett
Node: En variant av JavaScript for servere
For eksempel vil ikke dokumentet «/Innhold/Rutiner.docx» trenge kategorien «Rutine», men hver faktiske rutine bør merkes:
/Innhold/Rutiner/Studiedokumentasjon.docx vil da ha kategorien «Rutiner», og emneknaggen «Registrering»
/Innhold/Rutiner/Studiedokumentasjon/Eksamen.docx har kategorien «Rutine», og emneknaggene «Rutine, Eksamen, Skjerming, Student»
Fyll i minste fall ut feltene Category / Kategori og Keywords / Emneknagger:
Title / Tittel-feltet brukes bare hvis tittel på dokumentet skal være annerledes enn overskriften på dokumentet, satt med tittelstilen øverst
Subject / Tema-feltet under brukes ikke
Author / Forfatter-feltet brukes alltid, for å indikere hvem som sist gjorde endringer
Manager / Eier-feltet brukes ikke
Category / Kategori-feltet og Keywords / Emneknagger-feltet fylles inn som angitt over
Comments / Kommentarer-feltet brukes ikke
Fire typer bokser brukes for å poengtere innhold: Info, bra, advarsel og fare.
Informasjon
Blå boks: Poengtere noe generelt.
Bra
Poengtere noe bra eller beste praksis.
Advarsel
Gul boks: Advare mot not dårlig eller dårlig praksis.
Fare
Rød boks: Poengtere feil.
De fungerer som et blikkfang for leseren, for å bryte opp teksten og fremheve særlig viktige momenter. Måten å lage disse i Word er å starte første setningen med tre kolon, etterfulgt av en av typene, og til siste tittel – ::: type Tittel. Kodeordene for typene skrives med små bokstaver. Etter innholdet avsluttes boksen med tre kolon til på egen linje. Innhold kan inkludere det meste av normal formatering.
Her beskrives hvilke tjenester NTNU er koblet mot gjennom moduler i sak- og arkivsystemet.
For å gjøre det enkelt å kommunisere digitalt, er det etablert en sikker digital postkasse for innbyggerne. Innbygger velger selv postkasse fra markedsaktørene Posten og e-Boks for å motta digital post fra NTNU.
Elektronisk Digital Forsendelse er egnet for å sende taushetsbelagte opplysninger og annen beskyttelsesverdig informasjon. Digital post som sendes gjennom denne løsningen vil være kryptert frem til postkassen, og innbygger logger seg inn via ID-porten for tilgang. Utskrift og forsendelse som brevpost er en del av tjenesten, slik at NTNU kan ekspedere både digital post og papirpost til innbyggerne fra sak- og arkivsystemet.
eFormidling – elektronisk formidling – gjør det mulig å sende post elektronisk til virksomheter. Virksomheter vil motta posten i sin valgte kanal for elektronisk mottak. Det betyr at statlige virksomheter som bruker eFormidling vil få post direkte i sitt sak- og arkivsystem. Det samme gjelder kommuner som benytter tjenesten SvarInn hos kommunesektorens organisasjon og utviklingspartner (KS). Øvrige virksomheter mottar sin post i meldingsboksen i Altinn.
eSignering muliggjør elektronisk signering av dokumenter, og unngår da manuell håndtering ved utlevering og innhenting av dokumenter som skal signeres. Ved elektronisk signering av dokumenter gjennomføres selve signeringen med elektronisk ID i Postens signeringsportal. Det signerte dokumentet kan ikke endres i etterkant, og kommer tilbake direkte i sak- og arkivsystemet etter at mottaker har fullført prosessen. Tjenesten støtter både enkelt- og multisignatur for signeringsoppdrag.
I Enhetsregisteret finnes samtlige norske foretak, statlige som private, og dette er tilgjengelig i sak- og arkivsystemet. Alle er identifiser med et nisifret organisasjonsnummer. Enhetsregisteret benyttes blant annet for å finne enheter og organisasjonsnummer for elektronisk ekspedering til virksomheter.
Kontakt og reservasjonsregisteret (KRR) inneholder blant annet mobilnummer og e-post til innbyggerne i Norge og blir benyttet for å varsle mottaker om digital post fra NTNU i digital postkasse. Registeret viser også hvem som har reservert seg mot digital kommunikasjon slik at forsendelser til mottaker vil skje via brevpost.
Oppslag i Folkeregisteret gjøres for å identifisere riktig person med fødselsnummer for å ekspedere forsendelser digitalt til mottaker, via digital postkasse, eller som brevpost, via postens utskriftstjeneste.
ID-porten benyttes av brukere for å logge på tjenester og autentisere seg. ID-porten benyttes blant annet ved innsynsbegjæring i egne opplysninger som NTNU har registrert. Skjema om innsynsbegjæring der avsender har identifisert seg via ID-porten blir mottatt og registrert automatisk i sak- og arkivsystemet.
Mange fagsystemer blir benyttet i saksbehandling. Begrepet fagsystem er brukt om alt som ikke er sak- og arkivsystem. Et fagsystem kan forstås som et støttesystem som er spesialisert for saksbehandlingen i et organ, ofte tilrettelagt for håndtering av et stort antall saker som krever likeartet behandling og har stor grad av repetisjon.
Mange fagsystemer har registreringsfunksjoner for mottatte dokumenter i tillegg til at det kan produseres brev og interne dokumenter. Men fagsystemenes journal- og arkivfunksjonalitet tilfredsstiller sjeldent kravene i NOARK-standarden, og de er ikke godkjent av Riksarkivaren. For å følge arkivloven må dokumentene i disse fagsystemene føres i både fagsystemet og NOARK-systemet. I praksis blir mange dokumenter ikke journalført og arkivert i tråd med lover og forskrifter.
Ved NTNU er det opprettet følgende integrasjoner fra fagsystem til sak- og arkivsystemet:
Jobbnorge: Overføring av utlysningstekst, offentlig og utvidet søkerliste til ansettelsessaken
Felles studentsystem (FS): Journalføring og arkivering av mottatt klage på sensur og svar på klage på sensur via StudentWeb, FS og Inspera
MachForm: Søknad om fjerde- eller femtegangs eksamen
MachForm: Krav om innsyn i egne opplysninger som NTNU har registrert
Robotteknologi (RPA, fra «Robotic Process Automation») er tatt i bruk av DOKU og er en del av NTNUs Digitaliseringsprogram. Mange av prosessene som nå utføres helt eller delvis av en robot har ført til økt dokumentfangst og sikret standardisering. Roboten er enkelt forklart en programvare som i prinsippet kan utføre alle oppgaver og handlinger som et menneske kan utføre på en datamaskin. Oppgavene er i hovedsak regelstyrte og foregår digitalt.
NTNU benytter RPA-programvaren Blue Prism (opens new window) for å utvikle automatiske prosesser ved hjelp av robot. Følgende fem roboter arbeider med forskjellige prosesser i DOKU: Dokubert, Dokuline, Roberta, Omega og Optimus Prime.
Robotene utfører følgende oppgaver:
Journalføring og arkivering av mottatte skjema fra MachForm som gjelder begrunnelse og klage på sensur
Journalføring og arkivering av vitnemål
Journalføring og arkivering av vitnemål fra avsluttet database hos tidligere SVT-fakultetet
Journalføring av ferdigstilte og ekspederte dokumenter
Publisering av offentlig journal på NTNUs innsynsløsning eInnsyn
Journalføring og arkivering i samlesaker
DOKU arbeider med og har under utvikling følgende prosesser som roboter skal utføre:
Konvertering av arkiverte Excel-regneark til lesbart PDF/A arkivformat
Journalføring og arkivering av Godkjenning av ekstern utdanning
Journalføring og arkivering av studieplaner i samlesaker
NTNU er underlagt Kunnskapsdepartementet. Styret er NTNUs øverste organ og representerer institusjonen overfor offentlige myndigheter. Rektor er styrets sekretær og daglig leder ved NTNU. NTNUs virksomhet er organisert i åtte fakulteter og Vitenskapsmuseet.
Overordnet arkivansvar
Arkivloven § 6 og arkivforskriften § 1 hjemler arkivplikt og overordnet ansvar for arkivarbeidet.
Offentlige organ plikter å ha arkiv. Arkiv skal være ordnet og innrettet slik at dokumentene er sikret som informasjonskilder både for samtid og ettertid.
Det er den øverste ledelsen i et organ som har det overordnede ansvaret for arkivarbeidet i organet. Ved NTNU er dette organisasjonsdirektøren. I ansvaret ligger organisering og oppfølging av at arkivarbeidet blir utført i tråd med de lover og regler som gjelder for offentlig arkiv. Det vil si Arkivloven og andre lover som vedrører arkiv og forskrifter til disse lovene. Ledelsen må forsikre seg om at arkivarbeidet holder mål, og det er ledelsen som står ansvarlig utad på organets vegne.
Arkivarbeidet utføres av Avdeling for dokumentasjonsforvaltning, heretter omtalt som DOKU.
Ansvar for at arkivfunksjonen er løst i henhold til de krav som stilles i lov, forskrift og regelverk er lagt til DOKU ved avdelingsleder. Avdelingsleder ivaretar fagansvaret for NTNUs arkiver og ivaretakelse av dokumentasjonsforvaltning, kvalitet, kompetanse og servicenivå innenfor funksjonsområdet til avdelingen. Avdelingsleder har ansvar for arkivfaglig/strategisk utvikling og kvalitetssikring, samt systemansvar for NTNUs elektroniske sak- og arkivsystem. Avdelingsleder har ansvar for at avdelingen utvikler tjenester til det beste for NTNUs samlede virksomhet. Avdelingsleder har overordnet personal-, tjeneste- og økonomiansvar i avdelingen.
Alle som har lederansvar og eller beslutningsmyndighet ut fra stilling eller delegering, har ansvar for å:
Benytte NTNUs elektroniske sak- og arkivsystem i saksbehandlingsprosesser
Sjekke om det er mottatte dokumenter til behandling eller oppgaver til godkjenning
Sørge for at mottatte dokumenter blir fordelt
Holde oversikt over restanser og saksbehandling, og at restanseoppfølging gjennomføres ved enheten
Holde DOKU orientert om relevante organisasjonsendringer eller omorganisering av ansvarsområder
Informere DOKU om avsluttede arbeidsforhold og nytilsettinger for å sikre korrekte tilganger til sak- og arkivsystemet
Sørge for at saksbehandlingen og arkivarbeidet overholder gjeldende lover, regelverk og rutiner
Saksbehandlerne har et viktig medansvar for at NTNUs elektroniske sak- og arkivsystem skal fungere som et effektivt og komplett arkiv. Dette innebærer å arkivere dokumenter som er saksdokumenter for NTNU. Offentlighetsloven § 4 hjemler hva som er saksdokument.
Saksbehandlerne har ansvar for å:
Bruke sak- og arkivsystemet i saksbehandlingen og følge rutiner for saksområdene
Sjekke om saksdokumenter er mottatt til behandling eller oppgaver er mottatt til oppfølging og godkjenning
Kontrollere mottatte saksdokumenter for å sikre at dokumentene framstår korrekt, komplett og er lesbare
Registrere direkte mottatte saksdokumenter selv for journalføring og arkivering
Avskrive restanser og sørge for at dokumenter under arbeid ferdigstilles
Foreta offentlighetsvurdering av saksdokumenter og bidra til at dokumenter unntatt offentlighet blir påført riktig lovhjemmel
Sørge for at det ikke gjenstår dokumenter under arbeid, og påse at alle restanser er avskrevet eller omfordelt ved arbeidsforholdets avslutning
Sjekkliste for saksbehandlere (vedlegg)
Sjekkliste for saksbehandlere
Vi har også en sjekkliste du kan følge daglig, ukentlig, ved registrering og ved avslutning av arbeidsforholdet! Se siden «Sjekkliste for saksbehandlere».
DOKU er systemeier for NTNUs sak- og arkivsystem. IT-Forvaltning forvalter NTNUs IT-tjenester og infrastruktur. Dette innbefatter koordinering og styring av både administrative systemer og basis IT-systemer gjennom hele IT-systemenes livsløp. DOKU i samarbeid med IT-Forvaltning har følgende ansvar:
Kontraktsmessige forhold overfor leverandøren
Kontakt med leverandøren
Forvaltning og drift av systemet
Dokumentasjonen av systemet
Systemadministrasjon, teknisk drift og vedlikehold
Budsjettmessige forhold
DOKU har systemeierskap- og -ansvar for sak- og arkivsystemet:
Konfigurasjon og oppsett
Tilgjengeliggjøring og oppdatering av maler
Opprette, autorisere og avslutte brukere etter anvisning fra ansvarlig innmelder
Kurs og veiledning
Utarbeide og vedlikehold av veiledninger
Vedlikeholde NTNUs nettsider for DOKU
Periodisering av databasen
Test av moduler og nye versjoner
Rapportere eventuelle tekniske feil, mangler og nedetid til IT-avdelingen
Brukerstøtte
Kontakt overfor leverandørens brukerstøtte
Ansvaret for teknisk drift og vedlikehold av systemet hører inn under IT-avdelingen. Det er inngått egen avtale mellom DOKU, IT Forvaltning og IT Drift om drift og forvaltning av systemet. IT Drift skal:
Bistå DOKU ved konfigurasjon av systemet og integrasjon og samspill med andre systemer
Bistå DOKU i relasjon til leverandør av systemet
Rådgi DOKU med hensyn til oppfyllelse av krav til arkitektur og sikkerhet
Rådgi DOKU vedr dataleveranser til/fra andre systemer
Ha ansvar for drift av systemet slik at det er operativt og tilgjengelig for brukerne
Ha ansvar for drift av applikasjonen og håndtere tekniske feil
I applikasjonen inngår ePhorte-web, ePhorteOutlook, databasen og dokument-konvertering, samt modulene:
eInnsyn
Møte og utvalg
eFormidling
eSignering
Ha ansvar for nødvendig lagringsplass og sikkerhetskopiering
Installere nye versjoner av sak- og arkivsystemet etter bestilling fra DOKU
Avdeling for dokumentasjonsforvaltning, heretter omtalt som DOKU, ble etablert som avdeling 01.01.2017 som følge av fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.
DOKU er en støttetjeneste innenfor fellesadministrasjonen og yter tjenester til alle enheter ved NTNU. DOKUs oppgave er å sørge for at dokumentasjonsplikten innenfor administrative prosesser — forvaltningen — overholdes.
DOKU har overordnet ansvar for sak- og arkivsystemet, samt for historiske arkiver inntil de avleveres til Arkivverket. Private arkiver og forskningsarkiver ivaretas ikke av avdelingen, men av Universitetsbiblioteket på NTNU.
Dokumentasjonsforvaltning er mer enn å arkivere et sluttprodukt — det er en dynamisk og gjennomgripende del av enhver arbeidsprosess, for å sikre autentisk og tilstrekkelig dokumentasjon av alle transaksjoner og handlinger. Avdelingen støtter saksbehandlere og ledere i daglig dokumentasjonsflyt, gjennom opplæring i systemer, rutiner og lovverk, og gjennom å bidra direkte inn i utviklingen av gode saksprosesser.
Avdelingen er inndelt i tre grupper: Dokumentasjonsforvaltning, Kompetanse og Utvikling.
Yter tjenester til saksbehandlere og ledere i NTNU når det gjelder dokumentasjonsflyt og -sikkerhet
Kvalitetssikring av og tilgangsstyring til ePhorte
Oppfylle NTNUs krav om meroffentlighet gjennom å kvalitetssikre og publisere offentlig journal
Koordinerende rolle ved henvendelser av innsyn i dokumenter
Ansvar for å holde vedlike og gjøre tilgjengelig NTNUs historiske arkiv og fjernarkiv
Veiledning innen offentlig forvaltning av dokumentasjon og lovverk
Ivareta avdelingens utadrettede virksomhet når det gjelder opplæring, brukerstøtte, veiledning og formidling
Sørge for ansvar for sikker og effektiv saksbehandling i de systemene NTNU til enhver tid benytter
Kursing, både i klasserom og digitalt, i bruk av ePhorte
Tar imot henvendelser på telefon og e-post, og gir personlig oppfølging eller hjelp via skjermdeling eller Skype
Råd om forvaltning og arkivdanning
Pedagogisk arbeid med opplæring og støtte av saksbehandlere, lager eLæringskurs, veiledningsvideoer og skriftlige brukerveiledninger
Ansvar for dokumentering av prosesser rundt integrasjoner av systemer og arkivarkitektur, men bidrar også til utvikling av slike prosesser
Ivaretar systemadministrasjonen i arkivkjernen
Styrer prosjekter internt på avdelingen og eksternt med samarbeidspartnere
Kompetanse på planlegging, gjennomføring, evaluering og dokumentering av prosjekter, samt effektivisering, automatisering og digitalisering av arbeidsprosesser. Dette omhandler ofte dokumentasjonsforvaltning og rutineutvikling, men også videreutvikling av disse og kompetansebygging
NTNU er en ung institusjon med en lang historie. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ble etablert 1. januar 1996, ved en omdanning av Universitetet i Trondheim. Fundamentet for universitetet var de tre tradisjonsrike institusjonene Norges tekniske høgskole (NTH), Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH), Vitenskapsmuseet samt Det medisinske fakultetet. I det nye universitetet inngikk også Musikkonservatoriet og Kunstakademiet.
Røttene går imidlertid mye lenger tilbake. I 1760 ble Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab stiftet. Vitenskapsmuseet og Gunnerusbiblioteket stammer herfra. Ingeniørutdanningen i Trondheim begynte med Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1870. I 1910 åpnet NTH, og tolv år senere kom Norges Lærerhøgskole (senere AVH). NTNUs eldste fagmiljø, Bergteknikk, kan føre sin historie tilbake til Bergseminaret som åpnet på Kongsberg i 1757.
I 1968 ble Universitetet i Trondheim (UNIT) opprettet på bakgrunn av vedtak i Stortinget 28. mars. UNIT fungerte som en administrativ overbygning over NTH, Lærerhøgskolen, og museet og biblioteket ved vitenskapsselskapet. Høyskolene og museet fortsatte å fungere som relativt autonome institusjoner, fram til opprettelsen av NTNU 1. januar 1996.
I 2016 ble NTNU og høyskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund slått sammen.
1757 Det Kongelige Norske Bergseminarium åpner på Kongsberg. NTNUs eldste fagmiljø - bergteknikk - sporer sin historie hit
1760 DKNVS stiftes - Norges første vitenskapsselskap
1768 DKNVs’ bibliotek grunnlagt - i dag Gunnerus-biblioteket - Norges eldste bibliotek
1833 Første forslag om et norsk polyteknisk institutt
1870 Trondhjems tekniske Læreanstalt grunnlegges. Nedlagt 1916
1900 Vedtak om opprettelse av Den tekniske høiskole i Trondhjem 31. mai
1910 NTH åpner 15. september
1910 Studentersamfundet i Trondhjem stiftet
1921 Tapir blir stiftet - studenter og ansatte på NTH etablerer sitt eget utsalg av skrivesaker og rekvisita
1922 Norges Lærerhøgskole (NLHT) etableres på Lade gård
1948 Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) blir etablert
1949 Sivilingeniørtittelen blir beskyttet som yrkestittel
1950 SINTEF stiftes - Selskapet for industriell og teknisk forskning
1956 Berg studentby åpner
1960 Norges lærerhøgskole flytter til Rosenborg
1960-tallet - Stor utbygging av NTH
1968 Universitetet i Trondheim (UNIT) etableres
1968 Tidligere NTH student Lars Onsager tildeles Nobelprisen i kjemi
1973 Tidligere NTH student Ivar Gievær tildeles Nobelprisen i fysikk
1973 Musikkonservatoriet
1974 Avdeling for medisin (senere Det medisinske fakultet) opprettes under UNIT
1978 Universitetssenteret på Dragvoll åpnes
1984 Lærerhøgskolen bytter navn til Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH)
1996 NTNU etableres jf. Innst. O. nr. 40 (1994-1995), Ot.prp. nr. 85 (1993-94)
1999 Realfagbygget åpner på campus Gløshaugen
2014 Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2014 ble tildelt hjerneforskerne May-Britt Moser og Edvard Moser ved NTNU og John O’Keefe ved University College London
2015 Fusjon. NTNUs styre vedtar 28. januar fusjon med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag
Ved kongelig resolusjon 19. juni 2015 ble det bestemt at NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik fra 1. januar 2016 skal organiseres som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
2016 Fra 1. januar slo NTNU seg sammen med høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. Fusjonsprosjektet ble samtidig avsluttet
Arkitektavdelingen
Bergavdelingen
Bygningsingeniøravdelingen
Elektroteknisk avdeling
Kjemiavdelingen
Maskinavdelingen
Almenavdelingen
Skipsteknisk avdeling (utskilt fra Maskinavdelingen)
Avdeling for økonomiske og administrative fag
Avdeling for fysikk og matematikk
Avdeling for elektroteknikk og datateknikk
Marinteknisk avdeling
Almenavdelingen delt i Avdeling for økonomiske og administrative fag og Avdeling for fysikk og matematikk i 1984. Skipsteknisk avdeling skifter navn til Marinteknisk avdeling. Avdeling for elektroteknikk og datateknikk skiftet navn til Avdeling for elektro- og datateknikk i 1986.
Fakultet for arkitektur
Fakultet for berg-, petroleums- og metallurgifag
Fakultet for bygningsingeniørfag
Fakultet for elektro- og datateknikk
Fakultet for fysikk og matematikk
Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi
Fakultet for marin teknikk
Fakultet for maskinteknikk
Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap (Fusjonert med Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved opprettelsen NTNU i 1996)
Avdeling for realfag
Avdeling for filologiske fag
Avdeling for samfunnsfag
Det historisk filosofiske fakultet
Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet
Det samfunnsvitenskapelige fakultet (Fusjonert med Fakultet for økonomi og arbeidslivsvitenskap ved opprettelsen av NTNU i 1996)
Museet etablert som del av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskap (DKNVS)
DKNVS delt - Vitenskapsselskapet og museet. Museet egen administrasjon i 1960
Museet gikk fra stiftelse til å bli en del av Universitetet i Trondheim (UNiT)
Fakultet for arkeologi og kunsthistorie
Fakultet for naturhistorie
Ved overgang til NTNU, mistet Vitenskapsmuseet sine fakulteter
Avdeling for medisin
Underlagt Interimsstyret
Det medisinske fakultet
Egen enhet direkte under Universitetets styre, som NTH, AVH og Vitenskapsmuseet
Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst
Fakultet for marin teknikk
Det medisinske fakultet
Fakultet for samfunnskunnskap og teknologiledelse
Historisk-filosofisk fakultet
Fakultet for bygg- og miljøteknikk
Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon
Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk
Fakultet for geofag og petroleumsteknologi
Fakultet for kjemi og biologi
Fakultet for maskinteknikk
HF - Historisk-filosofisk fakultet
SVT - Fakultet for samfunnskunnskap og teknologiledelse
AB – Fakultet for arkitektur og billedkunst
IME – Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk
IVT – Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
NT – Fakultet for naturvitenskap og teknologiledelse
DMF – Det medisinske fakultet
HF - Det humanistiske fakultet (kun navneendring)
Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge).
Fusjon Regionsenter for barn og unges psykiske helse Midt-Norge (RBUP) ved NTNU, og Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge (BUS) ved NTNU Samfunnsforskning AS
Det humanistiske fakultet endrer instituttstrukturen. Tre nye institutt opprettet. Institutt for språk– og kommunikasjonsstudier, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og Institutt for moderne fremmedspråk slått sammen til ett institutt; Institutt for språk og litteratur. Institutt for arkeologi og religionsvitenskap delt opp. Arkeologi slått sammen med Institutt for historie og klassiske fag. Nytt institutt med navn Institutt for historiske studier. Religionsvitenskap slått sammen med Filosofisk institutt. Nytt institutt med navn Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Institutt for kunst- og medievitenskap, Institutt for musikk og Institutt for tverrfaglige kulturstudier videreført.
Institutt for bevegelsesvitenskap ble overført fra Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse til Det medisinske fakultet med virkning fra 1. januar 2014.
Med bakgrunn i SAKS-prosessen (samarbeid, arbeidsfordeling, konsentrasjon, sammenslåing) vedtar NTNUs styre 28. januar følgende: Styret ønsker at NTNU fusjonerer med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Fusjonsprosess igangsettes.
Ved kongelig resolusjon 19. juni ble det bestemt at NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik fra 1. januar 2016 skal organiseres som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
1/. januar slo NTNU seg sammen med høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. Fusjonsprosjektet ble samtidig avsluttet.
14/. april 2016 vedtok NTNUs styre nye fakultetsnavn.
6/. oktober 2016 besluttet rektor nye instituttnavn.
18/. oktober 2016 besluttet rektor nye navn på avdelinger i fellesadministrasjonen.
Fra 1. august 2017 blir Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin og Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer slått sammen til ett institutt - Institutt for klinisk og molekylær medisin.
Fra 1. januar 2018 ble Artsdatabanken skilt ut fra NTNU som et selvstendig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Fra samme tidspunkt ble BIBSYS, CERES og deler av UNINETT A/S slått sammen til et nytt tjenesteorgan. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen, Matematikksenteret, og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking, Skrivesenteret, ble fra 1. januar tilknyttet Institutt for lærerutdanning. Nasjonalt senter for realfagsrekruttering ble fra 1. januar tilknyttet Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk.
Fra 1. november 2019 ble Institutt for historiske studier delt etter NTNUs styrevedtak 31.10.2019. Nytt institutt med basis i forskergruppa “Fate of Nations” opprettes. Resterende miljø fortsetter som eget institutt.
Fra 12. februar 2020. NTNUs styrevedtak for nye instituttnavn for tidligere Institutt for historiske studier: Institutt for historiske og klassiske studier og Institutt for moderne samfunnshistorie.
2021
Universell har siden 2003 hatt i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å være nasjonal pådriver for inkludering, universell utforming, tilrettelegging og læringsmiljøutvalg i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Universell har vært organisatorisk tilknyttet NTNU. Fra 1. juli 2021 inngår Universell som del av Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir).
Regionalt samarbeidsorgan Midt-Norge er et rådgivende organ for saker innen utdanning, forskning og innovasjon, og er et samarbeid mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter og høgskoler i regionen. Fra 1. oktober 2021 overføres sekretariatet for samarbeidsorganet fra NTNU
MH-fakultetet til Helse Midt-Norge, Stjørdal.
NTNU er et internasjonalt orientert universitet med hovedsete i Trondheim og campuser i Gjøvik og Ålesund.
NTNU tilbyr 371 studieprogram (2019), samt etter- og videreutdanninger. NTNU har teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, en rekke profesjonsutdanninger og en stor faglig bredde som også inkluderer humaniora, samfunnsvitenskap, økonomi, medisin, helsevitenskap, utdanningsvitenskap, arkitektur, entreprenørskap, kunstfag og kunstnerisk virksomhet.
Vel 48 000 ansatte og studenter har sitt daglige virke ved NTNU.
Les mer om NTNUs organisering på NTNU.no/om (opens new window) og på Innsida.NTNU.no/organisasjon (opens new window).
Styret er oppnevnt i medhold av Lov av 01.04.2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler kapittel 9. Styret tar avgjørelser i saker av prinsipiell og overordnet karakter. Styret har ansvaret for virksomheten ved universitetet, at den drives innenfor de rammer og retningslinjer som er gitt av departement og storting. Styret skal trekke opp strategiene, fastsette mål og resultatkrav og legge fram regnskap og forslag til budsjett. Det er styret som ansetter rektor.
Styret består av 11 medlemmer. Tre medlemmer representerer det vitenskapelige personalet, én representerer midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling og én representerer de teknisk-administrativt ansatte. Studentene har to representanter, mens fire kommer utenfra universitetet (eksterne representanter). Alle styrerepresentantene velges for en fireårsperiode, med unntak av representanten fra de midlertidig ansatte og de to studentene. Disse sitter i ett år.
Rektor er styrets sekretær og daglig leder ved NTNU.
Det er rektor i egenskap av daglig leder som opptrer på vegne av NTNU og som mottar og formidler kontakt mellom styret og omverden i saker der styret treffer vedtak. Rektor rapporterer til styret.
Styrets forretningsorden (opens new window)
Rammer for arbeidet til styrene for universiteter og høyskoler (opens new window)
NTNUs styringsreglement (opens new window)
Rektor og rektors lederteam består av rektoratet med rektor, tre prorektorer, to direktører, to viserektorer og én prosjektdirektør
Rektor er daglig leder for både NTNUs faglige og administrative virksomhet. Rektor er sekretær for NTNUs styre dit hen også rapporterer. Som daglig leder opptrer rektor på vegne av NTNU og mottar og formidler kontakt mellom styret og omverdenen i saker der styret treffer vedtak. Rektor har ansvar for NTNUs økonomi og holder styret løpende orientert om regnskap og økonomi. Rektor er ansatt på åremål.
Prorektor for utdanning har et særlig ansvar for utdanning ved NTNU og skal ivareta strategisk utvikling og kvalitet innenfor utdanningsområdet. Hen leder NTNUs utdanningsutvalg og er medlem i flere nasjonale nettverk på utdanningssiden.
Prorektor har også ansvar for NTNU Universitetsbiblioteket.
Prorektor for forskning er rektors stedfortreder. Hen har et særlig ansvar for oppfølging av forskningsvirksomhet og -strategi ved NTNU. Dette inkluderer også forskerutdanningen. I tillegg koordinerer hen NTNUs internasjonale kontakt.
Prorektor for nyskaping har i oppgave å ivareta relasjonene til næringslivsaktører regionalt, nasjonalt og internasjonalt og nyskapingsnettverk. Hen ivaretar dessuten kontakten med NTNU Technology Transfer Office (TTO) og koordinerer arbeidet med NTNUs intellektuelle rettigheter (IPR).
Organisasjonsdirektøren har et overordnet ansvar for organisasjonsutvikling ved NTNU. Hun har i tillegg ansvar for HR og HMS, kommunikasjon, IT og dokumentasjonsforvaltning.
Økonomi- og eiendomsdirektøren har ansvar for NTNUs virksomhetsstyring, budsjett-, regnskaps- og innkjøpsprosesser, lønn og for eiendomsforvaltning og teknisk drift av bygningsmassen.
Viserektorenes viktigste oppgaver er å representere og posisjonere NTNU som institusjon overfor regionalt arbeidsliv, koordinere intern faglig virksomhet og utvikle tverrfaglig samarbeid, initiere medvirkningsbaserte prosesser og delta i institusjonens strategiske arbeid.
Prosjektdirektør for campusutvikling leder campusutviklingen ved NTNU. I dette inngår blant annet samling av campus i Trondheim og NTNUs arbeid med Ocean Space Centre.
Fellesadministrasjonen driver rådgiving og gir praktisk bistand til NTNUs ledelse og fakulteter. Den drifter og utvikler teknisk-administrative tjenester for hele NTNU.
Prorektor for utdanning, Økonomi- og eiendomsdirektør og organisasjonsdirektør har ansvar for avdelingene i fellesadministrasjonen.
Studentombudet er en uavhengig, nøytral og konfidensiell bistandsperson for studenter ved NTNU, og skal arbeide for å sikre at NTNU ivaretar studentenes rettigheter i studiesituasjonen.
Personvernombudet skal være et kontaktpunkt for de registrerte (de personer som det behandles persondata om) og for Datatilsynet. I mange tilfeller har NTNU en rådføringsplikt med personvernombudet. Dette trer inn i stedet for meldeplikt og konsesjonsplikt. Personvernombudet skal informere om forpliktelsene man har etter de nye reglene. Ombudet skal også kontrollere at regelverket overholdes og at personvernkonsekvenser vurderes der det kan være høy risiko for personers personvern og øvrige interesser. Man kan søke generell veiledning hos personvernombudet. NTNU som behandlingsansvarlig skal sørge for at personvernombudet involveres i rett tid og på riktig måte i personvernspørsmål.
NTNU er organisert i åtte fakulteter, femtifem institutter og NTNU Vitenskapsmuseet. Fakultetene ledes av en dekan. Dekan ansettes på åremål av NTNUs styre. Fakultetene har prodekaner innenfor områder som forskning undervisning og innovasjon. Instituttene ledes av en instituttleder. Instituttleder ansettes på åremål.
Vitenskapsmuseet ledes av en museumsdirektør.
Forskning ved Det humanistiske fakultet spenner fra grunnforskning innen filosofi, via historie, kunstfag og litteratur, til anvendt forskning innen blant annet språkvitenskap. I tillegg har vi kunstfaglige miljøer som jobber med kunstnerisk utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Vi tilbyr studier på bachelor- master- og ph.d.-nivå innen et bredt spekter av humanistiske fagdisipliner, i tillegg til etter- og videreutdanning.
Fakultet for medisin og helsevitenskap har et bredt spekter av forskningsmiljøer innenfor fagområdene medisin og helse. Forskningen spenner fra grunnforskning til translasjonsforskning og anvendt forskning. Vi tilbyr utdanning innenfor medisin og helse, og utdanner kvalifiserte kandidater til de fleste områder i helsevesenet, samt helserelatert forskning, næringsliv og forvaltning.
Med en kritisk og tverrfaglig tilnærming til samfunnsutfordringene utvikler vi ny kunnskap innen arkitektur, byplanlegging, design og billedkunst med mennesket i sentrum og med vekt på bærekraft, helse, estetikk, etikk, teknologi, samt innovative prosesser og læringsformer. Vi tilbyr 15 studieprogram på master- og bachelornivå, innen arkitektur, byplanlegging, design og billedkunst. I tillegg tilbyr vi etter- og videreutdanning. Vi utfordrer studentene til å være aktive og utforskende, og vi legger vekt på læring gjennom handling.
Forskningen ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk adresserer utfordringer som spenner fra basisforskning innen matematikk, IKT, kybernetikk, nano- og mikroelektronikk, til internasjonale forskningsutfordringer innen energi, helse og velferd, IKT-sikkerhet, maritime og arktiske operasjoner. Vi er Norges største aktør på utdanning innenfor våre fagområder både på bachelor-, master- og ph.d.-nivå.
Fakultet for ingeniørvitenskap tilbyr bachelor- og masterstudier i teknologi, realfagstudier, internasjonale masterprogrammer og en rekke doktorgradsstudier. Det finnes mer enn 50 studieprogram å velge mellom. Fakultetet driver langsiktig forskning med vekt på forskningsområder som bidrar til en samfunnsutvikling preget av bærekraft og nyskaping. For å skape sterkeste mulige faggrupper og oppnå best mulig kvalitet, utnyttes fakultetets og institusjonens samlede kompetanse organisert i forskningsprogrammer.
NV-Fakultetets forskning adresserer globale utfordringer innenfor bærekraft, energi, klima, miljø, mat, vann, helse og velferd. Våre forskningsaktiviteter spenner fra grunnleggende forskning innenfor biologi, fysikk og kjemi, til muliggjørende teknologier som bioteknologi, materialteknologi og nanoteknologi. Ved Fakultet for naturvitenskap tilbyr vi en rekke framtidsrettede studieprogram innenfor realfag og teknologi.
Forskningen vår skal bidra til å løse de sentrale utfordringene samfunnet står overfor globalt og lokalt, og vi leverer forskning av høy internasjonal kvalitet. i tilbyr studier på bachelor- master- og ph.d.-nivå innen samfunns- og utdanningsvitenskapelige disipliner og profesjoner i tillegg til etter- og videreutdanning.
Forskningen ved Fakultet for økonomi favner bredt innen økonomi, ledelse og teknologi, og er i stor grad preget av tverrfaglighet og regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Fakultetets fagmiljøer er viktige bidragsytere til norsk industri og økonomisk politikk. Vi tilbyr 26 ulike bachelor-, masterstudier og profesjonsutdanninger. I tillegg har vi et bredt videreutdanningstilbud for ledere og andre som er i jobb.
Vitenskapsmuseet er ett av Norges seks universitetsmuseer og en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. De ansatte ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie studerer forhistorisk, historisk, maritim og samisk arkeologi. Instituttet har et konserverings laboratorium samt arkeologiske samlinger og samlinger med andre kulturgjenstander. Institutt for naturhistorie har forskning innenfor biogeografi, biosystematikk og økologi med særlig fokus på bevaringsbiologi. Instituttet har ansvaret for å bygge opp og vedlikeholde museets naturhistoriske samlinger, inkludert de botaniske hagene. Nasjonallaboratoriene utfører datering av arkeologiske og naturmaterialer ved hjelp av både karbondatering (14C) og dendrokronologi. Laboratoriet for 14C-datering utfører karbondatering av organisk natur- og kulturmateriale. Seksjonen er ansvarlig for museets aktiviteter og arrangementer for publikum, samt for skoleprogrammene og andre læringstilbud. Seksjonen har også ansvar for utforming og vedlikehold av museets utstillinger.
Lenkene under peker til beskrivelser på NTNU.no og Innsida.
NTNUs styre (opens new window)
Ansettelsesråd (opens new window)
NTNUs råd for samarbeid med arbeidslivet (opens new window) (RSA)
Studieprogramrådene (opens new window)
Studentrådene (opens new window)
Arbeidsmiljøutvalget (opens new window)
Ansettelsesutvalg (opens new window)
Utvalg for likestilling og mangfold (opens new window)
Forskningsutvalget (opens new window)
Forskningsetisk utvalg (opens new window)
Forvaltningsutvalget for de 5-årige lektorutdanningene (opens new window) (FUL)
Forvaltningsutvalget for siv.ing.-utdanningen (opens new window) (FUS)
Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen (opens new window) (FUI)
Læringsmiljøutvalget (opens new window) (LMU)
Utdanningsutvalget (opens new window) (UU)
Skikkethetsnemnd (opens new window)
Nemd for sidegjøremål (opens new window)
Sentralt samarbeidsorgan (opens new window) (SESAM)
Lokalt samarbeidsorgan (opens new window) (LOSAM)
Fakultetsforum (opens new window)
Tilretteleggingsforum (opens new window)
Studenttinget (opens new window)
Prosjektstyret Campusutvikling (opens new window)
Styringsgruppe samlokaliseringsprosjektet (opens new window)
Rydding og dokumentfangst er et delprosjekt under NTNU Sak (opens new window), og her finner du gjeldene forslag til rutiner som er relevant for deg som saksbehandler. Se prosjektets side på Innsida (opens new window) for mer informasjon.
Registreringsrutiner
Arkivloven, arkivforskriften og Riksarkivarens forskrift er kjernen i regelverket som regulerer håndteringen av arkiv. Regelverksoversikten viser til disse og andre lover, forskrifter og bestemmelser som får følger for arkiv og saksbehandling.
Bevaring betyr å sikre at arkiv som har kulturell og forskningsmessig verdi, eller som inneholder viktig rettslig eller forvaltningsmessig dokumentasjon, blir tatt vare på og gjort tilgjengelig.
Bevarings- og kassasjonsplan for UH-sektoren
Bevarings- og kassasjonsplan for UH-sektoren trer i kraft når NTNU tar i bruk ny arkivkjerne innenfor samarbeidsprosjektet BOTT Saksbehandling og arkiv, nå kalt UH Sak. Dokumentet er gjengitt i fulltekst her, og original PDF er tilgjengelig. For en utgave av tabellen som er enklere å navigere i, se UiBs gjengivelse av klassifikasjonssystemet (opens new window).
Kassasjon betyr at arkivmateriale som har vært gjenstand for saksbehandling eller har hatt verdi som dokumentasjon, skal tas ut av arkivet/slettes/destrueres på et gitt tidspunkt. Arkivloven med forskrifter danner det rettslige grunnlaget for arbeidet med bevaring og kassasjon i offentlig forvaltning.
Arkivlovens § 9 slår fast at arkivmateriale ikke kan kasseres, dvs. slettes eller destrueres,
med mindre dette er hjemlet i arkivloven med forskrifter, eller at Riksarkivaren har gitt særskilt samtykke til kassasjon.
Arkivforskriftens § 15 gir påbud om bevaring av bestemte typer materiale,
mens § 14 sier hva slags materiale som skal arkivavgrenses - det vil si å holde utenfor eller fjerne dokumenter fra arkivet som verken er gjenstand for saksbehandling eller har verdi som dokumentasjon.
Riksarkivarens forskrift, kapittel 7, del II omfatter felles kassasjons- og
bevaringsbestemmelser for statsforvaltningen – «egenforvaltningssaker»; aktiviteter som omfatter forvaltning av eget organ, det vil si egen administrasjon, egen økonomiforvaltning og egen personalforvaltning.
Følgende hovedformål (F1 - F4) utgjør hovedkriterier for bevaring (Hovedprinsipper for Riksarkivarens arbeid med bevaring og kassasjon):
F1: Å dokumentere offentlige organers funksjoner i samfunnet, deres utøvelse av myndighet, deres rolle i forhold til det øvrige samfunn og deres rolle i samfunnsutviklingen
F2: Å holde tilgjengelig materiale som gir informasjon om forhold i samfunnet på et gitt tidspunkt, og som belyser samfunnsutviklingen
F3: Å dokumentere personers og virksomheters rettigheter og plikter i forhold til det offentlige, og i forhold til hverandre
F4: Å dokumentere de arkivskapende organers rettigheter og plikter i forhold til andre instanser.
En kassasjonsvurdering skal alltid gjøres med hjemmel i gjeldende bevarings- og kassasjonsbestemmelser.
Uhjemlet kassering
Det er ulovlig å kassere noe uten å ha hjemmel for det.
Alt som kasseres må ha hjemmel i lov før det destrueres eller slettes.
Selv om man kasserer i henhold til regelverket, vil det alltid være nødvendig å utøve skjønn i bevarings- og kassasjonsarbeidet, særlig der emner og temaer ikke er helt eksplisitt nevnt i reglene. Men man må også huske at tidligere praksis og skjønn ikke nødvendigvis er korrekt. Også Riksarkivarens prinsipper for bevaring og kassasjon kan være til hjelp.
For papirarkiver skal arkivmateriale som skal kasseres skilles ut ved periodisering. Materialet skal ikke kasseres før etter at lengste kassasjonsdato er utløpt.
For elektronisk arkiv vil kassasjonskodene bety at elektroniske dokumenter i saker som er påført kassasjonskode, ikke følger med i et datauttrekk ved deponering og avlevering til Arkivverket.
Ved deponering overføres arkivmateriale, fysisk og/eller elektronisk, fra statlige etater til Arkivverket for oppbevaring uten at eierskap og råderett over materialet overføres. Det er ved avlevering at eierskap og råderett av arkivmaterialet overføres endelig til Arkivverket. Arkivforskriften § 18 hjemler deponering og avlevering.
Arkiv, personvern og GDPR
GDPR-forordningen («General Data Protection Regulation») – personvernforordningen på norsk – har bestemmelser som omhandler behandling av personopplysninger til arkivformål i allmennhetens interesse. Personopplysninger er alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til og identifisere en enkeltperson.
Offentlige organ nevnt i arkivloven § 5 har en direkte lovpålagt plikt etter arkivloven § 6 til å holde arkiv. Dette skal skje i henhold til reglene i arkivloven kap. II, føringer i arkivforskriften og i Riksarkivarens forskrift.
Når NTNU utfører søknads- og/eller saksbehandling eller en vedtaksprosess, vil dette være registrert i sak/arkivsystemet. NTNU er forpliktet etter arkivloven å ta vare på slike opplysninger og saksdokumenter.
Plikten til å sikre at flere typer dokumentasjon blir bevart for ettertiden går tydelig fram av Riksarkivarens forskrift – bevaring og kassasjonsbestemmelser om egenforvaltningssaker, og plikten til å lage en bevarings- og kassasjonsplan som skal godkjennes av Riksarkivaren.
Arkivloven § 9 slår fast at arkivmateriale ikke kan kasseres med mindre dette er hjemlet i arkivloven med forskrifter, eller at Riksarkivaren har gitt særskilt samtykke til kassasjon.
Arkivloven med forskrifter gir et godt grunnlag i nasjonal rett om hva som kan kasseres og hva som må bevares for ettertiden. Personvernforordningen innebærer at, så lenge man har et behandlingsgrunnlag, vil arkivlovens regler om bevaring gå foran retten til sletting. Arkivplikten består, slik at opplysninger ikke kan kasseres uten at det foreligger hjemmel for kassasjon i eller i medhold av arkivloven.
NTNUs personvernerklæring beskriver hvilke personopplysninger som behandles, hvordan de behandles, hvem som er ansvarlig for behandlingen, hvilke rettigheter du har og hvem du kan kontakte om personopplysningene dine. Rektor er behandlingsansvarlig for NTNUs behandling av personopplysninger. Behandlingsansvarliges oppgaver er delegert organisasjonsdirektøren, og daglig oppfølgingsansvar er delegert videre til linjelederne.
Les mer om NTNUs personvernerklæring, personvern og GDPR på NTNUs nettsider (opens new window).
Retten til å bli glemt i forhold til Arkivloven
GDPR gir rett til slette opplysninger om seg selv.
Arkivloven gir ikke rom for å slette opplysninger som er av allmenn interesse, rettslig verdi, forskningsinteresse eller av kultur-/historisk interesse.
GDPR viser til unntak (Artikkel 17, nummer 3) dersom følgende behandlinger er nødvendig: «b) for å oppfylle en rettslig forpliktelse /[…/]» eller «d) for arkivformål i allmennhetens interesse, for formål knyttet til vitenskapelig eller historisk forskning eller for statistiske formål /[…/]».
Derfor betyr det at ikke alle som ønsker informasjon om seg selv skal slettes, blir slettet, dersom Arkivlova mener det er andre hensyn som hindrer sletting av slik informasjon.
Ønske om sletting må derfor behandles og vurderes individuelt før eventuell sletting blir gjennomført.
Ved NTNU er det foreløpig bare arkivmateriale som kommer inn under felles bevarings- og kassasjonsregler for statsforvaltningen og arkivmateriale som er gitt kassasjonsvedtak fra Riksarkivaren som kan kasseres.
Felles bevarings- og kassasjonsregler står i Riksarkivarens forskrift kapittel 7 del II (opens new window).
Riksarkivarens hovedprinsipper for bevaring og kassasjon i offentlig forvaltning (vedlegg)
Arkivverkets veileder i bevaring og kassasjon (opens new window)
Rundskriv om generell bevaring og kassasjon i Noark-baserte løsninger (vedlegg)
Vedtak - Kassasjon av søknader om opptak til universiteter og høgskoler (vedlegg)
Vedtak - Kassasjon og bevaring av eksamensbesvarelser med mer (vedlegg)
Vedtak - Kassasjon og bevaring av praksis- og besøksrapporter ved profesjonsutdanninger (vedlegg)
Vedtak - Kassasjon av karfysiologiske undersøkelser fra perioden 1986-2006 (vedlegg)
Vedtak - Kassasjonsregler for NTH tilknyttet arkivnøkkelen fra 1981 (vedlegg)
Vedtak - Retningslinjer for arkivbegrensning og kassasjons i NTHs arkiv (vedlegg)
Vedtak - Kassasjon og bevaring av studentmapper ved NTH (vedlegg)
Vedtak - Regnskapsbilag tom 1916-1917 kasseres ikke (vedlegg)
Virksomheten ved universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler, §§ 1-3 og 1-4.
Primærfunksjonene kan inndeles som følger:
Utdanning: universitetene og høgskolene skal tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap, bidra til utvikling av høyere utdanningstilbud og tilby etter- og videreutdanning innenfor institusjonens virkeområde.
Forskning: universitetene og høgskolene skal utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten.
Formidling: universitetene og høgskolene skal bidra til å spre og formidle resultater og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten.
Museums- og samlingsvirksomhet: enkelte av universitetene har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer og vitenskapelige samlinger/arkiver. Institusjoner uten museums- og samlingsvirksomhet behøver ikke implementere denne funksjonen i klassifikasjonssystem og bevarings- og kassasjonsplan.
Arbeidet er basert på funksjonsanalyse utført ved institusjonene 2019-2020 (alle unntatt Universitetet i Oslo, hvor analysen ble utført 2015-2016) basert på ISO TR 26122 Information and documentation - Work process analysis for records. Dette er et prosessanalyseverktøy som tar utgangspunkt i hva som er relevant for dokumentasjonsforvaltning.
Med funksjoner menes her et overordnet ansvarsområde som bidrar til å oppnå virksomhetens mål. Med prosess menes en rekke handlinger som utføres for å oppnå et bestemt resultat knyttet til en funksjon. Med underfunksjon menes en gruppe prosesser som hører sammen som del av et overordnet ansvarsområde.
Det ble gjennomført en kartlegging av institusjonenes hovedfunksjoner, underfunksjoner, prosesser og transaksjoner. I dette arbeidet ble det gjennomført intervjuer og workshops med medarbeidere innen de ulike hovedfunksjonene. UiB, UiT og NTNU gjennomførte egne kartlegginger. En arbeidsgruppe for de 17 institusjonene tilknyttet Units tjenesteleveranse av systemer for saksbehandlings- og dokumentasjonsforvaltning gjennomførte en felles kartlegging.
Videre ble kartleggingene sammenstilt til en felles funksjonsanalyse av en arbeidsgruppe satt sammen av representanter for funksjonsområdene og institusjonene.
Riksarkivet utarbeider regler for bevaring og kassasjon av såkalte egenforvaltningssaker i staten (riksarkivarens forskrift kap. 7). I denne bevarings- og kassasjonsplanen er egenforvaltningssakene innlemmet og detaljert, etter samme prinsipp om en funksjonsbasert tilnærming, basert på en analyse foretatt av Unit i 2020. De er samlet i funksjonen internadministrasjon, et begrep som er enklere å kommunisere utenfor dokumentasjonsforvaltningen enn egenforvaltning.
Den sammenstilte funksjonsanalysen ble kvalitetssikret av institusjonene. Den felles funksjonsanalysen ble så grunnlag for arbeidet til en arbeidsgruppe satt sammen av representanter for dokumentasjonsforvaltningsområdet og institusjonene. Denne gruppen utarbeidet utkast til felles funksjonsbasert klassifikasjonssystem for universiteter og statlige høgskoler, også kvalitetssikret ved institusjonene.
Videre har denne gruppen utarbeidet utkast til felles bevarings- og kassasjonsplan for universiteter, vitenskapelige høgskoler og ikke-etatsinterne statlige høgskoler.
Klassifikasjonssystem og bevarings- og kassasjonsplan skal være levende dokumenter og ta opp endringer i institusjonenes funksjoner, underfunksjoner og prosesser
Bevarings- og kassasjonsvurdering foregår på prosessnivået
Bevarings- og kassasjonsvurdering er satt på bakgrunn av en vurdering av sannsynlighet for historisk og/eller administrativ informasjonsverdi, i tråd med bevaringsformålene og gjeldende lov- og regelverk
Kassasjonsfrister er satt etter en samlet vurdering av administrativt behov, personvern og individers rettigheter overfor institusjonene ved den enkelte prosess
Kassasjonsfrister løper fra saken avsluttes
Funksjonsanalysen, klassifikasjonssystemet og bevaring- og kassasjonsplanen er systemuavhengige for å ivareta endringer i systembruk over tid
Funksjonsanalysen, klassifikasjonssystemet og bevaring- og kassasjonsplanen er uavhengige av roller og organisasjonsstruktur ved den enkelte institusjon for å ivareta endringer i organisering over tid
Egennavn og spesifikke benevnelser unngås så langt det er mulig, for å sikre at ulikheter i systemer og behandlingsinstanser for samme prosess ved de ulike institusjonene dekkes, og for å redusere behovet for oppdatering av planen ved endringer i egennavn og behandlingsinstanser
Ikke alle prosesser vil være relevante ved alle institusjoner. I enkelte av disse tilfellene er det nødvendig å bruke egennavn og spesifikke benevnelser
Den enkelte institusjon kan ha behov for å overstyre den felles bevarings- og kassasjonsplanen for enkelte prosesser og transaksjoner. Disse kan ha særskilt bevaringsverdi fordi de er presedenssettende eller fordi de var av stor viktighet, eller ved saksforløp av lang varighet og/eller stor betydning for individer, etter den enkelte institusjons vurdering. Den enkelte institusjon vil også kunne vurdere å overstyre felles terminologi.
Bevarings- og kassasjonsplan er utarbeidet med hjemmel i Lov om arkiv (arkivloven), Forskrift om offentlege arkiv (arkivforskriften) og Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (riksarkivarens forskrift). Dokumentet er utformet slik at det skal gi en oversikt over hva som skal bevares for ettertiden, og hva som skal kasseres etter at arkivskapernes egen bruk er avsluttet.
Formålet med bevaring av offentlig arkivmateriale er å sørge for at arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, blir bevart for fremtiden og gjort tilgjengelige for ettertiden, jf. arkivloven § 1. Materiale som kommer inn under bestemmelse om bevaring kan dermed ikke kasseres.
Arkivlovens paragraf 9 fastslår at offentlig arkivmateriale ikke kan kasseres uten at det skjer i samsvar med bestemmelser i forskrift, eller etter særskilt samtykke fra Riksarkivaren.
Kassasjon betyr at arkivmateriale som har vært gjenstand for saksbehandling etter å ha hatt verdi som dokumentasjon, blir tatt ut av arkivet og slettet eller destruert. Formålet med kassasjonsbestemmelser er å begrense omfanget av arkivene, ivareta personvern og samtidig sikre at alt arkivmateriale av verdi blir bevart for ettertiden. Reglene tar utgangspunkt i at følgende forhold skal ivaretas:
Dersom materialet har stor dokumentasjonsverdi og informasjonsverdi og samtidig er unikt, må det bevares for ettertiden.
Dersom materialet ikke har stor nok dokumentasjonsverdi og informasjonsverdi til å oppbevares for ettertiden, men dokumenterer rettigheter for andre enn arkivskaperen, bør det bevares inntil dokumentasjonsbehovet opphører og deretter kasseres.
Dersom materialet ikke har bevaringsverdi utover arkivskapers eget behov bevares det til arkivskaperens behov har opphørt, for deretter å kasseres.
Bevarings- og kassasjonsplanen er basert på Rapport fra Bevaringsutvalget fra 2002 (Bevaringsrapporten). Rapporten er utarbeidet på forespørsel fra Riksarkivaren, og foreslår hvilke prinsipper og kriterier som bør ligge til grunn for bevaring- og kassasjonsvurderingene.
Bevaringsrapporten tar utgangspunkt i fire bevaringsformål som arkivmaterialet skal vurderes mot. Formålene springer ut fra arkivlovens formålsparagraf og det er knyttet ulike kriterier til hvert av formålene.
Formål 1 (F1): Dokumentasjonsverdi
Man skal dokumentere offentlige organers funksjon i samfunnet, utøvelse av myndighet og rolle i forhold til det øvrige samfunn og samfunnsutviklingen.
Tilhørende kriterier: Administrativt nivå, saksbehandlingstype, saksbehandlingsledd, ekstraordinære/ordinære aktiviteter, pionérvirksomhet, primær/internfunksjon i virksomheten.
Formål 2 (F2): Informasjonsverdi
Man skal bevare materiale som gir informasjon om forhold i samfunnet på et gitt tidspunkt og som belyser samfunnsutviklingen. Her vil det også være snakk om informasjon som går utover virksomhetens funksjon og virke.
Tilhørende kriterier: Tidsspenn/kontinuitet, omfang, informasjonstetthet og tematisk variasjon, lenkbarhet med annet materiale, kvalitative egenskaper og alder.
Formål 3 (F3): Rettigheter og plikter I
Man skal dokumentere personers og virksomheters rettigheter og plikter i forhold til det offentlige og hverandre.
Tilhørende kriterier: Saksbehandlingens konsekvenser og hjemmelsgrunnlag.
Formål 4 (F4): Rettigheter og plikter II
Man skal dokumentere arkivskapende virksomheters rettigheter og plikter i forhold til andre instanser.
Tilhørende kriterier: Organets administrative og driftsmessige behov.
Formålene skal vurderes trinnvis fra F1–F4. Faller materiale inn under kriteriene for bevaring i F1 og F2 skal det bevares for ettertiden, enten i sin helhet eller i form av prøver. Hvis materiale bevares etter F3 eller F4 er det ofte behov for kun en tidsbegrenset oppbevaring. Materiale kan kasseres når det ikke lenger er gyldig som juridisk dokumentasjon eller det har tapt sin verdi for arkivskaper. I noen tilfeller kan dette være et behov som kan bestå over lang tid, noe som kan tilsi langvarig bevaring eller lang kassasjonfrist.
For universitets- og høgskolesektoren har parallell vurdering i enkelte tilfeller vært mer relevant enn trinnvis, for å belyse materialets ulike funksjoner i virksomheten. Dette vil være tilfelle blant annet når materialet dokumenterer rettigheter og plikter etter F3 og F4 så vel som arkivskapers funksjon, F1, eller informasjon om forhold i samfunnet, F2.
I tillegg skisserer Bevaringsrapporten enkelte tilleggskriterier som skal vurderes uavhengig av de ulike bevaringsformålene. Det mest relevante er kriteriet knyttet til redundans/unikhet, det vil si å bevare dokumentasjonen kun på ett sted. I tillegg må materialets kontekstuelle informasjon tas i betraktning når man vurderer redundans.
Felles for alle funksjoner er at strategi dokumenteres gjennom utarbeidelse av planverk, periodisk rapportering og beslutninger fattet i styrer, råd og utvalg. Strategidokumentasjon bevares som vesentlig dokumentasjon av institusjonenes oppfyllelse av primærfunksjonene og deres prioriteringer og strategiske valg for kjernevirksomheten og egen forvaltning.
**Internadministrasjon
**Bevaring og kassasjon av egenforvaltningssaker, her benevnt som internadministrasjon og beskrevet med tilhørende underfunksjoner, prosesser og stikkord, er i vesentlig grad styrt av riksarkivarens forskrift. Arbeidsgruppen har likevel foretatt en selvstendig vurdering av den enkelte prosess.
Forskning
Forskningsstrategi og –kvalitet
Forskningsprosjekt
Forskningsstøtte
Forskningsrettigheter og kommersialisering
I tillegg til vesentlig informasjon om strategi og kvalitetssystemer omfatter funksjonen planlegging og løpende drift av forskningsprosjekter. Også driftsdokumentasjon av forskningsstøtte, nasjonale og internasjonale samarbeider mv. vil ha varig interesse både som dokumentasjon av en primærfunksjon (bevaringsprinsipp F1) og av forhold i samfunnet (bevaringsprinsipp F2).
Utdanning
Utdanningsstrategi og –kvalitet
Opptak
Undervisning og læringsaktiviteter
Oppfølging av studenter og ph.d.-kandidater
Vurdering
Grad og vitnemål
I tillegg til vesentlig informasjon om strategi og kvalitetssystemer omfatter funksjonen planlegging og forvaltning av undervisningstilbudet, individuell oppfølging av studenter og ph.d.-kandidater gjennom deres studieløp, gjennomføring av eksamener og andre former for vurdering og utstedelse av vitnemål. Dokumentasjon av institusjonenes studieportefølje er vesentlig som dokumentasjon av en primærfunksjon (bevaringsprinsipp F1) og av forhold i samfunnet (bevaringsprinsipp F2).
Dokumentasjonen som dannes av individuell oppfølging vil i overveiende grad, med unntak av nemndbehandling, kasseres. Kassasjonsfrister er satt ut fra en vurdering av hvor lenge institusjonene vil ha administrativt behov for dokumentasjonen for å ivareta individenes rettigheter (bevaringsprinsipp F3).
Formidling
Faglig formidling
Kommunikasjon og samfunnskontakt
Utstillinger og forestillinger
I tillegg til vesentlig informasjon om strategi omfatter funksjonen løpende kommunikasjonsaktivitet og ivaretar formidlingsansvaret for de av institusjonene som har et særskilt ansvar for museer og samlinger. Dokumentasjonen for flere av disse prosessene vurderes som vesentlige som dokumentasjon av en primærfunksjon (bevaringsprinsipp F1) og av forhold i samfunnet (bevaringsprinsipp F2). Publikumshenvendelser, veiledning mv. kasseres.
Museum og samling
Samlingsforvaltning
Kulturminneforvaltning
Naturforvaltning
Samlingsforvaltning – spesialsamlinger og depotarkiv
Funksjonen gjelder ikke alle sektorens institusjoner. I tillegg til vesentlig informasjon om strategi omfatter funksjonen dokumentasjon av enkelte av institusjonenes særlige ansvar for å ivareta kulturminnevern og naturområdevern, samt særskilt bibliotek- og arkivmateriale. Forvaltningen av disse særlige ansvarsområdene vurderes som vesentlige som dokumentasjon av en primærfunksjon (bevaringsprinsipp F1) og av forhold i samfunnet (bevaringsprinsipp F2).
Bestemmelsene trer i kraft for den enkelte institusjon fra institusjonen tar i bruk ny arkivkjerne innenfor samarbeidsprosjektet BOTT Saksbehandling og arkiv.
Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) (opens new window)
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) (opens new window)
Forskrift til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften) (opens new window)
Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) (opens new window)
Forskrift til offentleglova (offentlegforskrifta) (opens new window)
Forskrift om offentlege arkiv (opens new window)
Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringslova) (opens new window)
Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) (opens new window)
Forskrift om opptak til høgare utdanning (opens new window)
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (opens new window)
Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning (opens new window)
Forskrift om felles klagenemnd for behandling av klagesaker (opens new window)
Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) (opens new window)
Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) (opens new window)
Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler (opens new window)
Forskrift om bokføring (opens new window)
Lokale regler og forskrifter ved den enkelte institusjon
Kode | Funksjon | Underfunksjon | Prosess | Stikkord | B/K | Frist for kassasjon |
---|---|---|---|---|---|---|
A.a.01 | Intern-administrasjon | Styring og utvikling av virksomheten | Styring av virksomheten fra overordnede organer | Departementets direktiver og styring, tildelingsbrev, styringsdialog | B | |
A.a.02 | Utarbeide og vedlikeholde strategi og plan | Strategidokument, virksomhetsplan, årsplan/flerårsplan, handlingsplan, arbeidsplan, årshjul, innspill/høring, saksfremlegg | B | |||
A.a.03 | Utarbeide og vedlikeholde interne instrukser og retningslinjer og andre styrende dokumenter | Utredning, saksfremlegg, retningslinjer, regelverk, informasjon | B | |||
A.a.04 | Organisere strategisk samarbeid | Invitasjon, intensjonsbrev, partneravtale, samarbeidsavtale, konsortiumavtale, endringsavtale, mandat/formål, handlingsplan, referat, budsjett, tildelingsbrev | B | |||
A.a.05 | Etablere og endre organisasjonsstruktur | Plan, organisasjonskart, utredning, evaluering, omorganisering | B | |||
A.a.06 | Utrede og evaluere ledelses- og styringsstruktur | Myndighets-, oppgave- og ansvarsfordeling, delegering, delegeringsmatrise, utredning, evaluering | B | |||
A.a.07 | Administrere og vedlikeholde medlemmer til styrer, råd, utvalg og egne nemnder | Oppnevning | B | |||
A.a.08 | Avholde møter i styrer, råd, utvalg og egne nemnder | Innkalling, saksdokumenter, referat/protokoll, orientering om vedtak | B | |||
A.a.09 | Avholde møter i fora og nettverk | Innkalling, saksdokumenter, referat, informasjon/tilråding til besluttende myndighet | K | 10 år | ||
A.a.10 | Samarbeide med studentparlament /studentråd/studentutvalg | Referat, avtale | B | |||
A.a.11 | Utarbeide forslag og innspill til statsbudsjett | Referat, innspill | B | |||
A.a.12 | Utarbeide og vedlikeholde kvalitetssystem | Systembeskrivelse, rutiner og retningslinjer, revisjon, rapport | B | |||
A.a.13 | Utarbeide og vedlikeholde internkontroll | Systembeskrivelse, rutiner og retningslinjer, revisjon, rapport | B | |||
A.a.14 | Håndtere avvik | Avvik fra gjeldende regler, rutiner og prosedyrer - registrering, oppfølging | K | 10 år | ||
A.a.15 | Gjennomføre internkontroll | Vurdering av rutiner, evaluering av gjeldende praksis | B | |||
A.a.16 | Behandle og følge opp revisjon | Revisjonsrapport, oppfølging av anbefalinger og vedtak | B | |||
A.a.17 | Behandle og følge opp tilsyn | Tilsynsrapport, oppfølging av anbefalinger og vedtak | B | |||
A.a.18 | Administrere høringer | Høringsbrev, høringsnotat, vurdering, innspill, høringsuttalelse | B | |||
A.a.19 | Planlegge og gjennomføre interne prosjekter | Mandat, oppnevning av styringsgruppe, prosjektplan, tidsplan, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), endringsmelding, budsjett, prosjektroller, ressursavtale, kontrakt, referat, rapport | B | |||
A.a.20 | Planlegge og gjennomføre prosessforbedring | Kartlegging, tiltak, forankring, prosessdesign, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), automasjon | B | |||
A.a.21 | Rapportere | Statistikk, rapporter/nøkkeltall til ulike interessenter, rapport til Riksrevisjonen | B | |||
A.b.01 | Økonomi | Utarbeide budsjett | Satsningsforslag til departement, foreløpig tildeling, orientering om statsbudsjett, tildelingsbrev, budsjettrammer, budsjettinnspill, rapport, rammeendringer, supplerende tildelingsbrev, intern fordeling, budsjettforslag, revidert budsjett, vedtatt budsjett | B | ||
A.b.02 | Gjennomføre internkontroll for økonomiområdet | Vurdering av rutiner, evaluering av gjeldende praksis, avstemming, årsoppgjør | B | |||
A.b.03 | Utføre daglig drift | Daglig inntektsføring, hovedbok, korrigering og avstemming, merverdiavgift | K | 5 år | ||
A.b.04 | Gjennomføre bank og betaling | Grunnlag, godkjenning, utbetaling, kapitalvarer, innførselsdeklarasjoner | K | 10 år | ||
A.b.05 | Gjennomføre bank og betaling - EU-transaksjoner | Grunnlag, godkjenning, utbetaling | K | 15 år | ||
A.b.06 | Håndtere faktura | Inngående faktura, utgående faktura, fakturagrunnlag | K | 10 år | ||
A.b.07 | Betale ut lønn | Avtale, bilag, utbetaling | K | 10 år | ||
A.b.08 | Håndtere refusjon | Grunnlag, godkjenning, utbetaling | K | 10 år | ||
A.b.09 | Rapportere innenfor økonomiområdet | Årsrapport, likviditetsrapport, tertialrapport | B | |||
A.c.01 | Personalpolitikk og arbeidsmiljø | Utarbeide personalpolitikk | Utredning, saksfremlegg, Charter and Code (The European Charter for Researchers and Code of Conduct for the Recruitment of Researchers), tiltaksavtale | B | ||
A.c.03 | Organisere samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner | Oppnevning, informasjon, drøfting, forhandling, særavtale, referat | B | |||
A.c.04 | Kartlegge arbeidsmiljø | Handlingsplan, kartlegging, vernerunde, rapport, tiltaksrapport | B | |||
A.c.05 | Utføre velferdstiltak | Velferdskomité, utlysning av midler, søknad, tildeling | K | 10 år | ||
A.c.06 | Gjennomføre kompetanseutvikling | Kartlegging av kompetanse, kartlegging av kompetansebehov, plan for kompetanseutvikling, tiltak, søknad om midler, tildeling, rapport | B | |||
A.c.07 | Forberede lønnsforhandlinger | Krav, statistikk, leders anbefaling | K | 10 år | ||
A.c.08 | Gjennomføre lønnsforhandlinger | Møteinnkalling, protokoll, informasjon til ansatt, tilbud, voldgiftsbehandling | B | |||
A.d.01 | Rekruttering og ansettelse av personale | Rekruttere | Behovskartlegging, ressursplanlegging, kapasitetskartlegging, oppdragsbekreftelse, utlysning, offentlig søkerliste, utvidet søkerliste, søknad med CV for den som ansettes, fortrinnsrett, trekk av søknad, arbeidstillatelse, oppnevning av komité, habilitetserklæring, vurdering, merknad til vurdering, innstilling, protokoll | B | ||
A.d.02 | Ansette | Ansettelsesbrev, arbeidsavtale, forhandling av lønn og andre vilkår, ansiennitetsberegning, oppdragsavtale, avslag på tilbud om stilling | B | |||
A.e.01 | Personalforvaltning | Administrere mottak av ansatt | Mottaksplan, bestille oppretting av bruker, tildeling av utstyr/arbeidsplass, mentor, informasjonspakke, opplæring | K | 5 år | |
A.e.02 | Administrere arbeidsordning | Avtale om arbeidssted, avtale om arbeidstid, individuell arbeidsplan, vaktplan | K | 60 år | ||
A.e.03 | Administrere kortere fravær og ferieavvikling | Fravær uten betydning for den ansattes pensjonsforhold, kortere permisjon med lønn, velferdspermisjon med lønn, søknad, søknad om overføring, søknad om forskudd, søknad om utsettelse, inndragning | K | 2 år | ||
A.e.04 | Administrere lærlinger | Lærlingkontrakt, oppfølging, dialog med fylkeskommune, intern opplæringsplan, fagprøve | B | |||
A.e.05 | Administrere praktikanter og personer i arbeidsforberedende trening (AFT) | Kontrakt/praksisavtale | B | |||
A.e.06 | Forlenge midlertidig ansettelse | Anmodning om forlengelse, forlengelsesbrev, beregning av forlenget stipendperiode, melding om forlenget ansettelse, ny avtale | B | |||
A.e.07 | Behandle søknad om permisjon | Fravær med betydning for den ansattes pensjonsforhold, søknad | B | |||
A.e.08 | Behandle søknad om personlig kompetanseopprykk | Søknad, oppnevning av komité, vurdering, merknad til vurdering, klage | B | |||
A.e.09 | Behandle søknad om endring i stillingsforhold | Søknad | B | |||
A.e.10 | Administrere sidegjøremål og bierverv | Melding om sidegjøremål, melding om eierinteresse, melding om bierverv, avtale, avslag, unntak av sidegjøremål/bierverv fra offentlighet | B | |||
A.e.11 | Forvalte ansattmobilitet | Søknad, avtale, oppfølging, tildeling av midler, rapportering | B | |||
A.e.12 | Følge opp sykefravær | Sykmelding, referat fra dialogmøte, oppfølgingsplan, kartlegging av tilretteleggingsbehov, tilretteleggingstiltak, arbeidsevnevurdering, IA-tiltak (Inkluderende arbeidsliv), rapport | K | 10 år | ||
A.e.13 | Følge opp ansatte ved arbeidsulykke, yrkesskade eller yrkessykdom | Skademelding, avdekking og verifisering, rapport, tiltak, erstatningskrav | B | |||
A.e.14 | Tilrettelegge arbeidsplass | Tiltak | K | 10 år | ||
A.e.15 | Behandle økonomisk tap i jobbsammenheng | Krav om erstatning | K | 5 år | ||
A.e.16 | Behandle helt eller delvis opphør av arbeidsforhold | Oppsigelse, pensjon, avtalefestet pensjon (AFP), delvis avtalefestet pensjon, uføretrygd | B | |||
A.e.17 | Behandle disiplinærsak | Referat, ordensstraff, suspensjonsvedtak, klage | B | |||
A.e.18 | Behandle avskjed | Avskjedigelse, rettsdokumenter, klage, tjenestetidsattest | B | |||
A.e.19 | Behandle bortgang | Registrering av bortgang (mors), interne varsler, sluttoppgjørsberegning, utlevering av personlige eiendeler og data | B | |||
A.f.01 | Helse, miljø og sikkerhet | Utføre opplæring i helse, miljø og sikkerhet (HMS) | Opplæringsplan, deltakerliste, kursmateriell | K | 10 år | |
A.f.02 | Utføre arbeidsmiljøundersøkelser | Undersøkelse, rapport, tiltaksrapport | B | |||
A.f.03 | Utføre løpende oppfølging av helse, miljø og sikkerhet (HMS) | HMS-rundeplan, rapport | K | 10 år | ||
A.f.04 | Følge opp strålevern | Oppnevning av strålevernskoordinator, dosimetri, avhending av radioaktivt avfall | B | |||
A.f.05 | Føre tilsyn med helse, miljø og sikkerhet (HMS) | Plan, dokumentasjon, rapport | B | |||
A.f.06 | Håndtere avvik | Avvik fra gjeldende regler, rutiner og prosedyrer - registrering, oppfølging | K | 10 år | ||
A.f.07 | Håndtere hendelse | Uønsket og uventet hendelse - registrering, oppfølging | K | 10 år | ||
A.f.08 | Håndtere konflikt | Dokumentasjon, oppfølging | B | |||
A.f.09 | Behandle varsling av kritikkverdige forhold | Varsel, dokumentasjon, referat, tiltak, svar til varsler, sluttrapport | B | |||
A.g.01 | Sikkerhet og beredskap | Utarbeide og vedlikeholde sikkerhet- og beredskapsstrategi | Strategidokument, krisedokumentasjon | B | ||
A.g.02 | Utarbeide overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger | Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA) | B | |||
A.g.03 | Planlegge gjennomføring av sikkerhets- og beredskapsarbeid | Beredskapsplan, kriseplan, evakueringsplan, referat, rapport, sikkerhetsrevisjon, kontinuitetsplan | B | |||
A.g.04 | Gjennomføre beredskapsøvelse | Referat, program, plan, rapport, evaluering, samhandling med eksterne | K | 10 år | ||
A.g.05 | Håndtere sikkerhetsavvik | Avvik fra gjeldende regler, rutiner og prosedyrer - registrering, oppfølging | K | 10 år | ||
A.g.06 | Håndtere sikkerhetshendelse | Uønsket og uventet hendelse - registrering, oppfølging | B | |||
A.h.01 | Bygg- og eiendomsforvaltning | Styre eiendomsforvaltning | Strategidokument | B | ||
A.h.02 | Styre bærekraft og miljø | Strategidokument, miljøtiltaksplan | B | |||
A.h.03 | Drifte og vedlikeholde bygninger og anlegg | Renholdsplan, vaktholdsplan, driftsplan, energibruksanalyse, parkeringsplan, arealbruksplan | K | 10 år | ||
A.h.04 | Forvalte bygninger og anlegg | Bygging, ombygging, utvidelse, behovsanalyse, forprosjekt, detaljprosjekt, arealplan, ikke antatte tilbud, prosjektplan, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), teknisk dokumentasjon, evaluering, arbeidstegning, tegning og beskrivelse av oppbygging og kvalitet, overtakelsesdokumentasjon, avtale om leie av areal/bygning, avtale om utleie av areal/bygning | B | |||
A.h.05 | Administrere romreservasjon | Søknad, dokumentasjon | K | 2 år | ||
A.h.06 | Drifte og vedlikeholde inventar, utstyr og transportmidler | Behovsanalyse, driftsavtale, supportavtale, vedlikeholdsplan | K | 10 år | ||
A.h.07 | Forvalte kunstsamling og utsmykning av bygninger og anlegg | Register, konservering, restaurering, innlånsavtale, utlånsavtale | B | |||
A.i.01 | Anskaffelse av varer og tjenester | Avklare behov | Behovsbeskrivelse, budsjettramme | K | 10 år | |
A.i.02 | Forberede og gjennomføre anskaffelse av varer og tjenester | Markedsundersøkelse/ -dialog, befaring, finansiering, kravspesifikasjon, konkurransegrunnlag, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), anbudsdokument, tilbud, dialog med tilbydere, evaluering, tildeling, meddelelse om valg, klage, avtale, anskaffelsesprotokoll | K | Vurderes i den enkelte saken, minimum 5 år | ||
A.i.03 | Bestille varer | Spesifikasjon, rekvisisjon, godkjenning, bestilling, ordrebekreftelse, varemottak, reklamasjon | K | 10 år | ||
A.i.04 | Følge opp avtaler | Avtale, behovsavklaring, revidert avtale, varsel om prisregulering | K | Vurderes i den enkelte saken, minimum 5 år | ||
A.i.05 | Drive innkjøpsstøtte | Behovsmelding, rådgivning, tilbakemelding om avtale | K | 2 år | ||
A.j.01 | Informasjons- og dokumentasjons-forvaltning | Styre virksomhetens data, informasjon og dokumentasjon | Strategidokument, instruks for informasjonssikkerhet, instruks for personvern, politikk og rutine for tildeling av tilgang, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), intern tilgangsstyring | B | ||
A.j.02 | Motta data, informasjon og dokumentasjon | Brukerstøtte, rådgivning, opplæring | K | 2 år | ||
A.j.03 | Planlegge og administrere lagring og gjenbruk av data, informasjon og dokumentasjon | Plan, bevaring- og kassasjonsplan, klassifikasjonssystem, prosedyre for å sikre korrekte data og gjenfinning, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), evaluering | B | |||
A.j.04 | Tilgjengeliggjøre data, informasjon og dokumentasjon | Rutine for journalføring og offentlig journal, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), avtale om publisering av elektronisk journal og dokumenter | B | |||
A.j.05 | Behandle innsynskrav | Innsynskrav, vedtak, klage, oversendelse til Felles klagenemnd | B | Ev. 2 år | ||
A.j.06 | Avlevere dokumentasjon for langtidslagring | Periodisering, test av uttrekk, uttrekk, dialog med arkivdepot, kassasjonsliste, dokumentasjon, bortsetting, deponering, avlevering | B | |||
A.j.07 | Overføre arkiv | Avtale om overføring til annet offentlig organ, avtale om overføring til privat rettssubjekt | B | |||
A.j.08 | Behandle tap av arkivmateriale og uhjemlet kassasjon | Dokumentasjon | B | |||
A.k.01 | Bibliotek | Planlegge og styre bibliotekfunksjonen | Strategidokument | B | ||
A.k.02 | Utføre drift og vedlikehold | Klassifisering og registrering av anskaffelser, abonnementer, digitalisering, forvaltning og drift av databaser | K | 10 år | ||
A.k.03 | Forvalte forskningsdataarkiv | Administrasjon av forskningsdataarkiv | B | |||
A.l.01 | IT-planlegging og -forvaltning | Styre IT-funksjonen | Strategidokument | B | ||
A.l.02 | Planlegge og implementere IT-løsninger | Behovsanalyse, systemarkitektur, kontrakt, driftsavtale, supportavtale, testplan, evaluering | B | |||
A.l.03 | Drifte og forvalte IT-løsninger | Vedlikeholdsplan, oppdateringsplan, sikkerhetsplan, feilretting, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), oppretting og validering av bruker, opplæring, brukerstøtte, avslutning av drift og forvaltning | K | 10 år | ||
A.l.04 | Forvalte avtaler og systemer for forskningsdata | Avtale, vedlikeholdsplan, oppdateringsplan, sikkerhetsplan, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), feilretting, opplæring, brukerstøtte, avslutning av drift og forvaltning | K | 30 år | ||
A.l.05 | Tilby digitale forskningsressurser | Vedlikeholdsplan, oppdateringsplan, sikkerhetsplan, feilretting, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), vurdering av personvernkonsekvenser (Data Protection Impact Assessment, DPIA), opplæring, brukerstøtte, avslutning av drift og forvaltning | K | 30 år | ||
A.l.06 | Tilby digitale læringsressurser | Vedlikeholdsplan, oppdateringsplan, sikkerhetsplan, feilretting, opplæring, brukerstøtte, avslutning av drift og forvaltning | K | 10 år | ||
A.m.1 | Intern kommunikasjon | Planlegge, styre og evaluere internkommunikasjonsfunksjonen | Strategidokument, retningslinjer, innholdsveiledning, plan, utredning, evaluering | B | ||
A.m.2 | Planlegge og gjennomføre interne informasjonstiltak | Planlegge og gjennomføre informasjonsmøter, undersøkelser, utforme og gjennomføre interne kommunikasjonskampanjer, planlegge og gjennomføre andre interne kommunikasjonstiltak | K | 10 år | ||
B.a.01 | Forskning | Forskningsstrategi og -kvalitet | Utarbeide forskningsstrategi | Medvirkningsplan, innspill, referat, strategidokument, saksfremlegg | B | |
B.a.02 | Analysere og identifisere finansieringskilder for forskning | Saksfremlegg, informasjon fra fagmiljøer | B | |||
B.a.03 | Informere og mobilisere om forskningsprogrammer og utlysninger | Saksfremlegg, referat, protokoll | B | |||
B.a.04 | Prioritere potensielle forskningsprogrammer og prosjekter | Betingelser for prioritering, intern utlysning, saksfremlegg | B | |||
B.a.05 | Tildele interne forsknings- og utviklingsmidler og -stipend | Utlysning, søknad, vurdering, tildeling, avslag | B | |||
B.a.06 | Etablere og utvikle forskningssamarbeid | Invitasjon, intensjonsbrev, Memorandum of Understanding (MOU)/intensjonsavtale, partneravtale, samarbeidsavtale, konsortiumavtale, endringsavtale, revidert/fornyet avtale, Material Transfer Agreement, mandat/formål, handlingsplan, referat, budsjett, tildelingsbrev, avslutte samarbeid | B | |||
B.a.07 | Forvalte midler til internasjonale stipendprogram og samarbeidsprosjekter | Intern opplæring og informasjon, utlysning, søknad, tildelingsbrev, kontrakt, rapport | B | |||
B.a.08 | Evaluere og forbedre kvaliteten på forskningsaktiviteter og -prosjekter | Prosessdesign, statistikk, evaluering, analyse, referat | B | |||
B.a.09 | Støtte kvalitet i forskning | Systembeskrivelse, rutiner og retningslinjer, veiledning, forskningsgruppebeskrivelse, internasjonal overenskomst, godkjenning, evaluering, forsøksprotokoll, revisjon, rapport, monitoreringsrapport, forskningsetiske vurderinger | B | |||
B.a.10 | Sikre samsvar med juridiske og etiske retningslinjer | Referat, vedtak | B | |||
B.a.11 | Opprette og administrere Advisory Board | Oppnevning, mandat, rapport | B | |||
B.a.12 | Følge opp rankinger | Invitasjon, datainnsending, datavalidering, rapport/kunngjøring | B | |||
B.a.13 | Administrere politikk for åpen vitenskap | Retningslinjer for publiseringsstøtte, retningslinjer for tildeling av incentivmidler | B | |||
B.a.14 | Utarbeide politikk for immaterielle rettigheter | Forslag, saksfremlegg | B | |||
B.a.15 | Samarbeide med Mattilsynet | Tilsynsrapport, eksporttillatelse, importtillatelse, kjøttkontrollrapport, kassasjonsvedtak, vedtak om godtgjørelse for nødhjelp til dyr, rapportering av forsøksdyr | B | |||
B.a.16 | Styrke forskningspublisering | Analyse, handlingsplan, saksfremlegg | B | |||
B.a.17 | Fastsette rammer for forsknings- og utviklingstermin | Avtale | B | |||
B.a.18 | Tildele forsknings- og utviklingstermin | Utlysning, søknad, saksfremlegg, søknad om endring, faglig rapport | B | |||
B.a.19 | Tildele forsknings- og utviklingstermin - oppgjør | Oppgjørsskjema | K | 10 år | ||
B.a.20 | Administrere program for å utvikle unge forskere | Saksfremlegg, kursplan, informasjon til fagmiljøer, evaluering | B | |||
B.a.21 | Opprette og administrere forskerskole | Konsortiumavtale, kontrakt, tildelingsbrev, budsjett, søknad om finansiering, oppnevning av styre, midtveisevaluering, framdriftsrapport | B | |||
B.b.01 | Forskningsprosjekt | Forvalte og tildele forskningsmidler | Saksfremlegg, informasjon til fagmiljøer | B | ||
B.b.02 | Forvalte og tildele interne forskningsmidler | Saksfremlegg, utlysning, evaluering | B | |||
B.b.03 | Forvalte prosjektsamarbeidsavtaler | Avtale, Non-disclosure Agreement, referat, revidert/fornyet avtale | B | |||
B.b.04 | Søke om midler til og administrere Senter for fremragende forskning | Søkerstøtte, søknad, avslag med evaluering, budsjett, samarbeidsavtale, kontrakt/tilsagnsbrev, framdriftsrapport, midtveisevaluering, forlengelse | B | |||
B.b.05 | Søke om midler til og administrere Senter for forskningsdrevet innovasjon | Søkerstøtte, søknad, avslag med evaluering, budsjett, samarbeidsavtale, kontrakt/tilsagnsbrev, framdriftsrapport, midtveisevaluering, forlengelse | B | |||
B.b.06 | Søke om midler til og administrere prosjekter finansiert av Norges forskningsråd | Søkerstøtte, søknad, avslag med evaluering, budsjett, samarbeidsavtale, dialog med finansiør og samarbeidspartnere, kontrakt/tilsagnsbrev, framdriftsrapport, endringsmelding midtveisevaluering, forlengelse, rapport | B | |||
B.b.07 | Søke om midler til og administrere EU-finansierte prosjekter | Søkerstøtte, søknad, avslag med evaluering, budsjett, samarbeidsavtale, dialog med finansiør og samarbeidspartnere, kontrakt/tilsagnsbrev, framdriftsrapport, endringsmelding midtveisevaluering, forlengelse, rapport | B | |||
B.b.08 | Søke om midler til og administrere andre eksternt finansierte prosjekter | Søkerstøtte, søknad, avslag med evaluering, budsjett, samarbeidsavtale, dialog med finansiør og samarbeidspartnere, kontrakt/tilsagnsbrev, framdriftsrapport, endringsmelding midtveisevaluering, forlengelse, rapport | B | |||
B.b.09 | Innhente godkjenning (regionale komiteer (REK)/Datatilsynet/Personvernombudet mv.) | Søknad, godkjenning | B | |||
B.b.10 | Innhente tillatelse eksternt (innsamling av data mv.) | Samtykke fra forsøkspersoner, trekk av samtykke | K | Ved prosjektets avslutning | ||
B.b.11 | Gjennomføre internt finansiert forskningsprosjekt | Periodisk faglig og økonomisk rapportering, sluttmelding, rapport, videre planer | B | |||
B.b.12 | Utføre oppdragsvirksomhet (fagekspertise) | Sjekkliste for bidrags- og oppdragsfinansierte prosjekter, svar på anbud, vurdering, kontrakt/tildelingsbrev, godkjenning av kontrakt, budsjett, forlengelse, rapport | B | |||
B.b.13 | Håndtere forskningsdata | Prinsipper og retningslinjer for håndtering av forskningsdata, datahåndteringsplan | B | |||
B.b.14 | Gjøre forskningsetiske vurderinger | Oppnevning, lovpålagt opplæring, juridisk rådgivning, vurdering | B | |||
B.b.15 | Håndtere avvik og behandle forskningsetiske brudd | Varsel, melding om uønskede medisinske hendelser, referat, saksfremlegg, innstilling, klage, ekstern kildeinformasjon, juridisk rådgivning | B | |||
B.b.16 | Rapportere forskningsresultater | Rapport, forskningsmelding, deliverables | B | |||
B.c.01 | Forskningsstøtte | Veilede og informere | Spesialisert veiledning, opplæringsopplegg | B | ||
B.c.02 | Rapportere til nasjonalt forskningsinformasjonssystem (Cristin) | Publikasjonsliste, godkjenning fra fagmiljø, evaluering av publikasjonsform, revidert/godkjent liste, nominering av publiseringskanaler til opprykk | B | |||
B.c.03 | Opprette og vedlikeholde forskningsinfrastruktur | Utlysning av midler, bevilgning, administrere og vedlikeholde forskningsanlegg og laboratorier, administrere og vedlikeholde utstyr og databaser, tillatelser, evaluering, søkerstøtte, søknad, prosjektbeskrivelse, lisens | B | |||
B.c.04 | Publisere forskning | Søknad om støtte til publisering, vitenskapelig publikasjon, fagfellevurdering | B | |||
B.c.05 | Publisere forskning - driftsoppgaver | Språkvask, korrektur, publiseringsbonus | K | 5 år | ||
B.c.06 | Følge opp politikk for åpen vitenskap | Publisering, søknad om midler, tildeling, institusjonens tidsskrifter | B | |||
B.c.07 | Følge opp politikk for åpen vitenskap - driftsoppgaver | Refusjon av publiseringskostnader | K | 5 år | ||
B.d.01 | Forskningsrettigheter og kommersialisering | Kommersialisere forskningsresultater | Avtale, Disclosure of Invention, oppfinneravtale, lisensavtale, bedriftsetablering | B | ||
B.d.02 | Realisere ikke-kommersielt forskningspotensiale | Referat, avtale, rapport | B | |||
B.d.03 | Forvalte interne virkemidler for innovasjon | Utlysning, jury, tildelingsbrev, rapport | B | |||
B.d.04 | Etablere og utvikle innovasjonssamarbeid | Programplan, utlysning, jury, tildelingsbrev, referat, rapport, evaluering, avtale | B | |||
B.d.05 | Følge opp politikk for immaterielle rettigheter | Registrering av opphav til forskningsideer, registrering av innmeldte forskningsideer, bedriftsetablering, copyright, Disclosure of Invention, lisensavtale, oppfinneravtale | B | |||
B.d.06 | Søke patent | Søknad, oversikt over patentsøknader, meddelt patent | B | |||
B.d.07 | Støtte studentinnovasjon | Søknad, tildeling, rapport | B | |||
C.a.01 | Utdanning | Utdanningsstrategi og -kvalitet | Akkreditere og opprette studietilbud | Søknad, studieplan, emneplan, emnebeskrivelse, samarbeidsavtale, vurdering | B | |
C.a.02 | Revidere studietilbud | Revidert emnebeskrivelse, revidert studieplan, revidert emneplan, ny utdanningsplan/ emnekombinasjon | B | |||
C.a.03 | Reakkreditere studietilbud | Vurdering/redegjørelse av akkrediteringskrav | B | |||
C.a.04 | Legge ned studietilbud | Begrunnelse | B | |||
C.a.05 | Fastsette studieportefølje og opptaksrammer | Bestillingsbrev, forslag om endringer, orientering om vedtak | B | |||
C.a.06 | Følge opp evaluering av studietilbud | Rapport, student- og kandidatundersøkelse, programrapport, emnerapport, oppfølgingsplan/tiltaksplan | B | |||
C.a.07 | Administrere ordninger for arbeidsrelevans | Avtale | B | |||
C.a.09 | Følge opp varsel om læringsmiljø | Varsel, dokumentasjon, tiltak, svar til varsler, sluttrapport | B | |||
C.a.10 | Følge opp tilsyn | Tilsynsrapport, oppfølging av anbefalinger og vedtak | B | |||
C.a.11 | Dokumentere institusjonens systematiske kvalitetsarbeid | Egenvurderinger, dialogmøter, rapport fra ekstern fagfelle, kvalitetsdialog, oppnevning ekstern fagfelle, tiltaksliste, kvalitetsmelding, plan for periodisk evaluering, handlingsplan for læringsmiljø, rapport | B | |||
C.a.12 | Opprette og administrere Advisory Board | Oppnevning, mandat, rapport | B | |||
C.a.13 | Følge opp rankinger | Invitasjon, datainnsending, datavalidering, rapport/kunngjøring | K | 5 år | ||
C.a.14 | Inngå og følge opp utdanningssamarbeid | Intensjonsavtale, samarbeidsavtale, konsortiumavtale, referat | B | |||
C.a.16 | Opprette bidrags- og oppdragsfinansierte studietilbud | Prosjektbeskrivelse, oppdragsavtale, budsjett, godkjenning | B | |||
C.a.17 | Administrere mentorordning for studenter | Planlegging, evaluering, opplæringsopplegg | B | |||
C.a.18 | Administrere meritteringsordning for undervisere | Kriterier, oppnevning av komité, utlysning, søknad, intervju, innstilling, kunngjøring | B | |||
C.a.19 | Administrere interne konkurransearenaer | Utlysning, søknad, vurdering, innstilling, tildeling | B | |||
C.a.20 | Søke om midler og administrere Senter for fremragende utdanning | Søkerstøtte, søknad, avslag med evaluering, budsjett, samarbeidsavtale, kontrakt/tilsagnsbrev, framdriftsrapport, midtveisevaluering, forlengelse | B | |||
C.a.21 | Søke om eksterne midler til utdanningsprosjekter | Søkerstøtte, søknad, avslag med evaluering, budsjett, samarbeidsavtale, kontrakt/tilsagnsbrev, kommunikasjon med finansiør og samarbeidspartnere, framdriftsrapport, midtveisevaluering, forlengelse | B | |||
C.a.22 | Forvalte midler til internasjonale stipendprogram og samarbeidsprosjekter | Utlysning, søknad, tildeling, rapport | B | |||
C.a.23 | Inngå og forvalte samarbeidsavtaler med partnerinstitusjoner | Avtale om studentutveksling, avtale om lærerutveksling, avtale om praksisutveksling, referat, revidert/fornyet avtale | B | |||
C.a.24 | Forvalte Erasmus + | Utlysning av midler, tildeling fra direktorat, rapport, søknad om Erasmus-charter, finansieringsplan fra direktorat, kontrakt | B | |||
C.a.25 | Forvalte internasjonale partnerskaps- og stipendprogram (utenfor Erasmus+) | Utlysning av midler, tildeling, søknad, finansieringsplan, kontrakt | B | |||
C.a.26 | Følge opp deltakelse i internasjonale samarbeidsnettverk | Referat, saksfremlegg, rapport | B | |||
C.a.27 | Følge opp samarbeid med studentorganisasjoner | Retningslinjer, forvaltning, referat, utlysning av midler, søknad om midler | B | |||
C.a.28 | Administrere studentombudsordning | Mandat, årsrapport | B | |||
C.b.01 | Opptak | Administrere opptakskomiteer | Oppnevning, referat | K | 5 år | |
C.b.02 | Fastsette tilbudstall | Dialog med fagmiljø, stipulering, overbooking | K | 5 år | ||
C.b.03 | Gjennomføre lokalt opptak | Utlysning, søknad, dialog med fagmiljø, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, tildeling av studierett, supplering og etterfylling av studieplasser, klage | K | 5 år | ||
C.b.04 | Gjennomføre lokalt opptak - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.b.05 | Gjennomføre nasjonalt opptak (Nasjonal opptaksmodell, NOM) | Innmelding av studier og opptaksrammer, utlysning, søknad, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, tildeling av studierett, supplering og etterfylling av studieplasser, klage | K | 10 år | ||
C.b.06 | Gjennomføre nasjonalt opptak (Nasjonal opptaksmodell, NOM) - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.b.07 | Gjennomføre opptak til studier med opptaksprøver | Søknad, ferdighetsprøve, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, klage | K | 10 år | ||
C.b.08 | Gjennomføre opptak til studier med opptaksprøver - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.b.09 | Gjennomføre opptak til utøvende og skapende studier | Utlysning, søknad, intervju, porteføljemappe, spilleprøve, prøve teori/gehør, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, klage | K | 10 år | ||
C.b.10 | Gjennomføre opptak til utøvende og skapende studier - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.b.11 | Gjennomføre opptak til ph.d.-program | Søknad, vurdering fra opptakskomité, innstilling, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, opptaksavtale, ph.d.-avtale, kontrakt for nærings- og offentlig ph.d., klage | B | |||
C.b.12 | Gjennomføre opptak til ph.d.-program - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.b.13 | Gjennomføre opptak til etter- og videreutdanning | Utlysning, søknad, kontrakt, tildeling av studierett, deltagerliste | K | 5 år | ||
C.b.14 | Gjennomføre opptak til spesialistutdanning | Søknad, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, klage | K | 10 år | ||
C.b.15 | Gjennomføre opptak til spesialistutdanning - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.b.16 | Gjennomføre opptak til forskerskole | Søknad, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, klage | B | |||
C.b.17 | Gjennomføre opptak til forskerskole - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.b.18 | Gjennomføre opptak til talentutviklingsprogram | Søknad, validering av utdanning, tildeling av stipend | K | 10 år | ||
C.b.19 | Behandle søknad om dispensasjon fra søknadsfrist | Søknad, klage | K | 2 år | ||
C.b.20 | Behandle søknad om dispensasjon fra søknadsfrist - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.b.21 | Behandle søknad om reservasjon av studieplass | Søknad | K | 5 år | ||
C.b.22 | Håndtere politiattest | Politiattest, supplerende informasjon | K | 2 år | ||
C.b.23 | Trekke studier fra årets opptak | Søknad, eventuelt trekk | B | |||
C.b.24 | Gjennomføre overgang mellom studieprogram (lokalt) | Utlysning, søknad | K | 5 år | ||
C.b.25 | Gjennomføre overflytting mellom institusjoner | Søknad, validering av utdanning, verifikasjon av vitnemål, tildeling av studierett, klage | K | 10 år | ||
C.c.01 | Undervisning og læringsaktiviteter | Planlegge undervisning | Bemanningsplan, undervisningsopplegg, utstyrsregister | K | 10 år | |
C.c.02 | Lage timeplaner | Timeplandata, dialog med fagmiljø, opprette undervisningsaktiviteter, opprette undervisningsenheter, opprette kull/klasser, revidert timeplan, publisert timeplan | K | 10 år | ||
C.c.03 | Behandle oppmelding til undervisning | Undervisningsmelding, rangering | K | 2 år | ||
C.c.04 | Utarbeide og tilgjengeliggjøre oversikt over læringsressurser | Litteraturliste, andre læringsressurser (film, opptak av forelesning mv.) | B | |||
C.c.05 | Bestille kompendier | Innholdsfortegnelse, klarering for bruk av kilder | B | |||
C.c.06 | Innhente og dokumentere samtykke ved opptak av undervisning | Samtykkeerklæring | K | 15 år | ||
C.c.07 | Behandle obligatoriske læringsaktiviteter | Innlevert oppgave, gjennomført aktivitet, oppmøteliste, avtale om spesialpensum, varsel om fare for underkjenning, søknad om utsettelse, søknad om gjentak, klage | K | 5 år | ||
C.c.08 | Behandle obligatoriske læringsaktiviteter - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.c.09 | Behandle søknad om fritak fra obligatoriske læringsaktiviteter | Søknad, dokumentasjon, klage | K | 10 år | ||
C.c.10 | Behandle søknad om fritak fra obligatoriske læringsaktiviteter - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.c.11 | Behandle korttidsfravær fra obligatorisk undervisning og andre læringsaktiviteter | Søknad | K | 2 år | ||
C.c.12 | Behandle sak ved mistanke om fusk og plagiat i tilknytning til læringsaktiviteter | Plagiatkontroll, melding | K | 10 år | ||
C.c.13 | Behandle sak ved mistanke om fusk og plagiat i tilknytning til læringsaktiviteter - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.c.14 | Inngå og følge opp avtaler med praksissted | Budsjett, finansiering, avtale, årlig bestilling av praksisplasser, referat, tildeling av midler til utviklingsprosjekter | B | |||
C.c.15 | Tilrettelegge praksis | Søknad | K | 2 år | ||
C.c.16 | Behandle søknad om alternativt praksissted | Søknad | K | 2 år | ||
C.c.17 | Behandle søknad om dispensasjon fra gjentakskvote for praksis | Søknad | K | 2 år | ||
C.c.18 | Tildele praksisplass | Søknad, kontrakt/praksisavtale | K | 2 år | ||
C.c.19 | Følge opp student i praksis | Taushetserklæring, vaksineattest, politiattest, veiledning, vurderingsrapport, midtveisevaluering, søknad om tilgang til systemer, dokumentasjon av aktive studenter | K | 10 år | ||
C.c.20 | Behandle søknad om permisjon fra praksis | Søknad, dialog med praksissted, klage | K | 10 år | ||
C.c.21 | Behandle søknad om permisjon fra praksis - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.c.22 | Behandle søknad om økonomisk tilskudd under praksis | Søknad, vedtak, utbetaling, refusjon | K | 2 år | ||
C.c.23 | Behandle resultat fra praksis | Praksisattest, sensur | B | |||
C.c.24 | Behandle tvil om ikke bestått praksis | Vurdering, tiltaksplan, referat, tvilsmelding, rettighetsbrev, varsel om fare for stryk, klage | B | |||
C.c.25 | Behandle tvil om ikke bestått praksis - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.c.26 | Behandle avbrutt/ikke møtt praksis | Dialog med student, dialog med praksissted | K | 5 år | ||
C.c.27 | Administrere feltarbeid og tokt | Forsikring, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), egenerklæringsskjema | K | 10 år | ||
C.c.28 | Administrere internship | Utlysning, kontrakt | B | |||
C.c.29 | Administrere lab- og verkstedsundervisning/veiledning/øving | Godkjent kurs i helse, miljø og sikkerhet (HMS) | K | 10 år | ||
C.c.30 | Avklare opphavsrett i henhold til åndsverkloven | Studentarbeid, patent | B | |||
C.d.01 | Oppfølging av studenter og ph.d.-kandidater | Følge opp studenter ved semesterstart | Oversikt over aktiviteter for studiestart | K | 2 år | |
C.d.02 | Behandle søknad om utsatt studiestart eller fritak fra obligatorisk oppmøte til studiestart | Søknad, innvilgelse, vedtak om inndratt studierett, klage | K | 5 år | ||
C.d.03 | Behandle søknad om utsatt studiestart eller fritak fra obligatorisk oppmøte til studiestart - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.d.04 | Tildele stipend/økonomisk støtte til studenter | Utlysning, søknad, tildeling | K | 5 år | ||
C.d.05 | Behandle refusjoner av og fritak for semesteravgift | Kvittering for betalt semesteravgift ved annen institusjon, kvittering for betalt studieavgift (etter- og videreutdanning), refusjon av beløp til Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), klage | K | 5 år | ||
C.d.06 | Bekrefte studentstatus | Forespørsel, samtykkeerklæring, bekreftelse | K | 2 år | ||
C.d.07 | Oppnevne veileder for student | Veiledningsavtale | K | 10 år | ||
C.d.08 | Tilrettelegge studiehverdagen | Søknad, dokumentasjon, kartlegging/ vurdering, kontrakt med studiekontakt, klage | K | 10 år | ||
C.d.09 | Tilrettelegge studiehverdagen - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.d.10 | Behandle søknad om godkjenning av ekstern utdanning eller realkompetanse | Søknad, dokumentasjon, vurdering (faglig og administrativ), oppdatert utdanningsplan, klage | K | 10 år | ||
C.d.11 | Behandle søknad om godkjenning av ekstern utdanning eller realkompetanse - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.d.12 | Vedlikeholde studierett og utdanningsplan | Forhåndsvarsel (tap/ inndragning av studierett, forsinket progresjon), dokumentasjon, veiledning/ progresjonssamtale, søknad om endring av kull/utvidet studierett, søknad om endring av studieprogram, sluttmelding, avslutning ved bortgang, oppdatert utdanningsplan | K | 10 år | ||
C.d.13 | Behandle søknad om godkjenning av prosjektoppgave | Prosjektbeskrivelse, oppnevning av veileder, tildeling av økonomisk støtte | B | |||
C.d.14 | Gi karriere-, gjennomførings- og studieveiledning | Kurstilbud, referat fra veiledning | K | 2 år | ||
C.d.15 | Behandle søknad om gyldig forfall | Søknad, klage | K | 2 år | ||
C.d.16 | Behandle søknad om gyldig forfall - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.d.17 | Behandle søknad om permisjon | Søknad, dokumentasjon, klage | K | 10 år | ||
C.d.18 | Behandle søknad om permisjon - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.d.19 | Behandle søknad om hospitering | Søknad, klage | K | 2 år | ||
C.d.20 | Behandle søknad om hospitering - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.d.21 | Behandle politiattest med merknad | Politiattest, uttalelse fra student, uttalelse fra institutt, følgebrev fra praksisadministrasjon, klage | B | |||
C.d.22 | Behandle politiattest med merknad - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.d.23 | Behandle disiplinærsak | Dokumentasjon, skriftlig advarsel/ forhåndsvarsel, innstilling til institusjonens klagenemnd, klage, oversendelse av klage til Felles klagenemnd, utestengning, tap av eksamensrett, politianmeldelse | B | |||
C.d.24 | Behandle skikkethetssak | Tvilsmelding, vurderingssamtale, saksutredning, utvidet veiledning, innstilling til skikkethetsnemnd, klage | B | |||
C.d.25 | Behandle skikkethetssak - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.d.26 | Behandle skikkethetssak - behandle i Felles klagenemnd | Oversendelse | B | |||
C.d.27 | Følge opp studenter etter uønsket hendelse | Større ulykker/terrortrusler/fysisk eller psykisk skade mv., forsikring, informasjon, registrere studentdata | B | |||
C.d.28 | Følge opp påkrevet vaksinering av studenter | Registrere i nasjonalt vaksineregister | K | 2 år | ||
C.d.29 | Søke om lisens, studentlisens eller autorisasjon for helsepersonell | Søknad til Helsedirektoratet | B | |||
C.d.30 | Informere om studentboligordninger | Avtale med studentsamskipnaden, kunngjøring | K | 2 år | ||
C.d.31 | Følge opp innreisende utvekslingsstudenter | Søknad, dokumentasjon, nominasjon, Learning Agreement, stipendutbetaling, endring av Learning Agreement, avslutning av utvekslingsopphold | K | 5 år | ||
C.d.32 | Følge opp utreisende utvekslingsstudenter | Søknad, nominasjon, forhåndsgodkjenning av emner, opptaksbrev, godkjenning, Grant Agreement, utreiseinformasjon, stipendutbetaling, stipendavtale, Learning Agreement, bekreftet opphold, studentrapport (Mobility Tool), registrering i online linguistic support, tilleggsavtale/samtykke, studentrapport | K | 10 år | ||
C.d.33 | Behandle søknad om internship for innreisende og utreisende utvekslingsstudenter | Learning Agreement Internship, stipendavtale, rapport, Confirmation | K | 10 år | ||
C.d.34 | Følge opp studenter under Students at risk-ordningen | Dokumentasjon | B | |||
C.d.35 | Administrere reservasjon av boliger for utenlandske studenter | Avkreftelse (ikke møtt), antallsoversikt | K | 2 år | ||
C.d.36 | Følge opp oppholdstillatelser og visum for utenlandske studenter | Dialog med Utlendingsdirektoratet og politiet, progresjonsrapport, søknad om forlenget studieopphold, uttalelse/ vurdering | K | 15 år | ||
C.d.37 | Oppnevne veileder for ph.d.-kandidat | Veiledningsavtale, endring av veileder | B | |||
C.d.38 | Følge opp framdriftsrapporter for ph.d.-kandidat | Framdriftsrapport | K | 10 år | ||
C.d.39 | Gjennomføre midtveisevaluering for ph.d.-kandidat | Midtveisevaluering, oppfølgingsbrev | K | 10 år | ||
C.d.40 | Godkjenne opplæringsdel for ph.d.-kandidat | Søknad, dokumentasjon, klage | B | |||
C.d.41 | Godkjenne opplæringsdel for ph.d.-kandidat - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.d.42 | Behandle forespørsel om å fortsette på ph.d.-program uten stipendiatstilling/finansiering | Oppsigelse av stipendiatstilling, utløp av ansettelsesperiode | B | |||
C.d.43 | Behandle melding om avslunting av ph.d.-program før oppnådd grad | Utskriving, oppsigelse av stipendiatstilling, utløp av ansettelsesperiode | B | |||
C.e.01 | Vurdering | Utarbeide eksamensoppgave og sensorveiledning | Eksamensoppgave, sensorveiledning, | B | ||
C.e.02 | Behandle oppmelding til eksamen/vurdering | Kontroll av gjentaksmulighet, kontroll av forkunnskapskrav, oppmelding | K | 2 år | ||
C.e.03 | Behandle oppmelding til eksamen/vurdering for privatist | Søknad | K | 5 år | ||
C.e.04 | Tilrettelegge ved eksamen/vurdering | Søknad, dokumentasjon, vurdering (faglig og administrativ), tiltak, klage | K | 15 år | ||
C.e.05 | Tilrettelegge ved eksamen/vurdering - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.e.06 | Oppnevne sensor | Forespørsel, oppnevning, taushetserklæring, oppnevning av kommisjon, oppnevning av kontrollkommisjon, oppnevning av klagekommisjon | B | |||
C.e.07 | Behandle søknad om dispensasjon fra forkunnskapskrav | Søknad, klage | K | 5 år | ||
C.e.08 | Behandle søknad om dispensasjon fra forkunnskapskrav - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.e.09 | Behandle søknad om dispensasjon fra gjentakskvote | Varsel om sletting av eksamensoppmelding, påminnelse, purring, søknad, klage | K | 10 år | ||
C.e.10 | Behandle søknad om dispensasjon fra gjentakskvote - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.e.11 | Behandle søknad om dispensasjon fra oppmeldingsfrist | Søknad, klage | K | 10 år | ||
C.e.12 | Behandle søknad om dispensasjon fra oppmeldingsfrist - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.e.13 | Behandle søknad om alternativt vurderingstidspunkt | Søknad, klage | K | 10 år | ||
C.e.14 | Behandle søknad om alternativt vurderingstidspunkt - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.e.15 | Behandle søknad om utsatt eksamen/vurdering | Søknad, klage | K | 10 år | ||
C.e.16 | Behandle søknad om utsatt eksamen/vurdering - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.e.17 | Administrere ekstern eksamensavvikling | Oversikt over eksterne steder, søknad, klage | K | 5 år | ||
C.e.18 | Administrere ekstern eksamensavvikling - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.e.19 | Gjennomføre eksamen/vurdering | Kontroll av eksamenskollisjoner, publisering av eksamensdatoer, eksamensplan, oppmøteliste, besvarelse | K | 5 år | ||
C.e.20 | Gjennomføre eksamen/vurdering for utøvende og skapende studier | Oversikt, forestilling/utstilling mv., program, plan for gjennomføring, avtale om bruk av lokale, annonsering | B | |||
C.e.21 | Administrere begrunnelse og sensur | Sensurprotokoll, endringsprotokoll, vurderingsprotokoll for vitenskapsteori og forskningsmetode, begrunnelse for karakter, kontrollsensur med besvarelse | B | |||
C.e.22 | Behandle innlevert master- og bacheloroppgave | Melding om oppgave, kontrakt, konfidensialitetsskjema, avtale om spesialpensum, oppgave, vurdering, publisering | B | |||
C.e.23 | Behandle klage på formelle feil ved eksamen/vurdering | Klage, tilsvar fra eksamensadministrator, tilsvar fra eksaminator, tilsvar fra sensor | K | 5 år | ||
C.e.24 | Behandle klage på formelle feil ved eksamen/vurdering - behandle i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.e.25 | Behandle klage på sensur/eksamenskarakter | Klage, ny sensur, tredjegangs behandling ved karakteravvik, endelig sensur, trekk av klage | K | 5 år | ||
C.e.26 | Behandle mistanke om fusk og plagiat ved eksamen/vurdering | Plagiatkontroll, sensorrapport, rapport fra eksamensvakt, redegjørelse/ uttalelse fra student, referat, orientering om oversendelse til klagenemnd, oversendelse til institusjonens klagenemnd, orientering om at sak frafalles, annullert eksamensresultat, oppdatert RUST-database, vedtak om eksamens- og undervisningsforbud | B | |||
C.f.01 | Grad og vitnemål | Tildele grad og kvalifikasjon | Malverk, gradfangst, vitnemålsgrunnlag, vitnemål og kvalifikasjon, Diploma Supplement | B | ||
C.f.02 | Behandle søknad om sluttvurdering (utøvende og skapende studier) | Søknad, utstilling, konsert/forestilling, refleksjonsnotat | B | |||
C.f.03 | Behandle søknad om vurdering av ph.d.-avhandling | Søknad, medforfattererklæring, avhandling | B | |||
C.f.04 | Behandle errataliste | Errataliste (feilliste, endringsliste) | B | |||
C.f.05 | Bedømme ph.d.-avhandling | Oppnevning av bedømmelseskomité, habilitetserklæring, innstilling, vedtak om omarbeiding, klausulering, merknad, underkjenning, klage | B | |||
C.f.06 | Gjennomføre prøveforelesning og disputas | Oppnevning av opponenter, prøveforelesningstema, pressemelding, godkjenning av prøveforelesning, godkjenning av disputas, bekreftelsesbrev, dokumentasjon av oppnådd grad | B | |||
C.f.07 | Bedømme avhandling/ kunstnerisk utviklingsarbeidsresultat | Oppnevning av bedømmelseskomité og uavhengige sakkyndige, habilitetserklæring, innstilling, vedtak om omarbeiding, klausulering, merknad, underkjenning, klage | B | |||
C.f.08 | Behandle klage på underkjennelse av ph.d.-avhandling/ kunstnerisk utviklingsarbeidsresultat i klagenemnd | Institusjonens klagenemnd - oversendelse, dokumentasjon, vedtak | B | |||
C.f.09 | Tildele ph.d.-grad (kreering) | Vitnemål og diplom, doktorgradstildeling, kreering | B | |||
C.f.10 | Behandle søknad om bruk av beskyttet tittel | Søknad | B | |||
C.f.11 | Verifisere vitnemål, karakterutskrift og andre utdanningsdokumenter utstedt ved egen institusjon | Henvendelse, verifisering, samtykkeerklæring | K | 5 år | ||
D.a.01 | Formidling | Faglig formidling | Arrangere fagkonferanser/-seminarer | Budsjett, program, grafisk materiell, kontrakt, plan, finansiering, publikasjon, abstract, rapport | B | |
D.a.02 | Samarbeide med eksterne om formidlingsoppdrag | Forespørsel fra ekstern virksomhet, henvendelse til ekstern virksomhet, avtale, formidlingsplan | B | |||
D.a.03 | Formidle i medier | Intervju, kronikk, foredrag, populærvitenskapelig formidlingsmateriale, samtykke og rettighetshåndtering, publiseringsplan | B | |||
D.a.04 | Registrere publikasjon | Publikasjonsregistrering i nasjonalt register | B | |||
D.b.01 | Kommunikasjon og samfunnskontakt | Utarbeide kommunikasjonsplan | Forslag, plan | B | ||
D.b.02 | Holde kontakt med redaksjoner | Intern fagekspertliste, pressekontakt, presseinvitasjon, pressemelding | B | |||
D.b.03 | Overvåke medieomtale | Statistikk, analyse, rapport | B | |||
D.b.04 | Holde samfunns- og næringslivskontakt | Kontaktregister, handlingsplan, samarbeidsavtale, referat | B | |||
D.b.05 | Samarbeide med kulturaktører | Forespørsel fra ekstern virksomhet, henvendelse til ekstern virksomhet, sponsoravtale | B | |||
D.b.06 | Håndtere publikumshenvendelser | Bruk av media, avtale om privat fotografering/filming | K | 5 år | ||
D.b.07 | Utvikle og vedlikeholde grafisk profil og materiell | Avtale, kontrakt, samtykke og rettighetshåndtering, profildokument | B | |||
D.b.08 | Håndtere profileringsmateriell | Avtale, budsjett, bestillingsrutine | K | 5 år | ||
D.b.09 | Dele ut æresdoktorat | Nominasjon, offentliggjøring, utdeling | B | |||
D.b.10 | Lage arrangement | Prosjektplan, markedsføringsplan, produksjonsplan, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), program, grafisk materiell, deltakerliste, avtale, sikkerhetsdokumentasjon, budsjett, invitasjon, rapport | B | |||
D.b.11 | Drive alumnivirksomhet | Alumniregister, kommunikasjon til alumni | B | |||
D.b.12 | Gjennomføre markedsføringstiltak | Strategi og kanalvalg, målgruppevalg, plan for gjennomføring, markedsføringsmateriell | B | |||
D.b.13 | Tildele pris | Utlysning, nominasjon, innstilling, utdeling | B | |||
D.b.14 | Formidle til skoler | Undervisningsopplegg, undervisningmateriell, avtale om besøk, markedsføring av formidlingsopplegg | B | |||
D.b.15 | Gi kommunikasjonsfaglig veiledning og støtte | Informasjon om kurs, opplæringsopplegg og veiledning for tale/presentasjon/innlegg, mal for kommunikasjonsaktivitet | K | 5 år | ||
D.b.16 | Rekruttere studenter | Aktivitetsplan, budsjett, markedsføringsgrunnlag, materiell, samtykke og rettighetshåndtering, avtale om besøk, avtale om deltakelse på eksternt arrangement, opplegg for studentambassadører | B | |||
D.b.17 | Markedsføre og selge etter- og videreutdanningstilbud | Strategidokument, handlingsplan, budsjett, salgsplan | B | |||
D.b.18 | Lage semesterstartsarrangement | Invitasjon, samarbeidsavtale, opplæringsopplegg, fadderopplegg, korrespondanse med linjeforeninger | K | 5 år | ||
D.c.01 | Utstillinger og forestillinger | Utarbeide strategi for utstillinger og forestillinger | Strategidokument | B | ||
D.c.02 | Utvikle og produsere utstilling og forestilling | Budsjett, utstillings-/forestillingsproduksjon, markedsføringsplan, konsept, prosjektplan, avtale, gjenstandsutvalg og -innlån, grafisk materiell | B | |||
D.c.03 | Formidle utstilling og forestilling | Avtale om besøk, plan for omvisning, arrangementsplan, besøksstatistikk | B | |||
D.c.04 | Leie ut utstilling/objekter | Leieavtale, budsjett, håndteringsplan, tilstandsrapport, vedlikeholdsplan, turnéplan, forsikring, transport, tollbehandling, mottaksrapport | B | |||
E.a.01 | Museum og samling | Samlingsforvaltning | Utarbeide samlingsstrategi | Strategi for innsamling og forvaltning, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), årsplan, referat, evaluering, rapport, samlingsplan, prioritering og beredskapsplan, flytting deaksesjon, kassering, statistikk, rapport | B | |
E.a.02 | Utarbeide samlingsstrategi for bibliotek | Handlingsplan, plan for bevaring og kassering | B | |||
E.a.03 | Utarbeide og vedlikeholde kvalitetssystem for bibliotek | Rutine, kvalitetspolitikk | B | |||
E.a.04 | Kuratere samlinger | Inntaksvurdering, katalogisering, vurdering av tilstand/skade, vurdering av kassasjon/avhending | B | |||
E.a.05 | Motta objekt til samlingene | Funnskjema, bekreftelse på mottak, prosjektavtale, analyse, dokumentasjon, kartavmerking, mottak av innleveringspliktige gjenstander, deponeringsavtale, artsidentifisering og -navngivning, feltinnsamling, aksesjon, kvittering, takkebrev, diplom, finnerlønn | B | |||
E.a.06 | Administrere flytting av gjenstander over landegrenser | Repatriering, eksporttillatelse, importtillatelse, rådgivning til Tollvesenet | B | |||
E.a.07 | Vedlikeholde og konservere objekter | Konserveringsrapport, oversikt over objekter, sikrings- og bevaringsdokumentasjon, analyser, klimalogger, forebyggingstiltak, avtale med bokbinder | B | |||
E.a.08 | Rapportere | Tilstandsrapport for lokaler/magasiner | B | |||
E.a.09 | Administrere analyser | Behandling og vedtak, vurdering av klausulering, analyse og uttak av prøver, rapport, analyseresultater | B | |||
E.a.10 | Administrere gave og donasjon | Donasjonsliste, aksesjon, donasjon av utstillings- og undervisningsrekvisita, søknad og tillatelse til donasjon av gjenstander som er ulovlige i Norge, donasjonsavtale | B | |||
E.a.11 | Forvalte inn- og utlån av gjenstander og samlinger | Innlånsavtale, retur av innlån, søknad om utlån, forsikring, utlånsstatistikk, avtale, skjema, tilstandsrapport, eksport- og importtillatelse | B | |||
E.a.12 | Forvalte universitetsmuseenes samarbeidstiltak | UniMus, samarbeidsavtale, arkitektur/ oppgradering, handlingsplan, innkalling, referat, kvalitetssystem, kvalitetssikring/ utvikling/ daglig drift av samlingsdatabaser, referat fra fag- og ekspertgruppe | B | |||
E.a.13 | Gi adgang til gjesteforskere | Adgangsskjema, korrespondanse | K | 5 år | ||
E.a.14 | Administrere vedlikehold og konservering | Plan for bevaring av eldre samlinger | B | |||
E.a.15 | Utføre paleontologiske utgravninger | Søknad om tillatelse, tillatelse, budsjett, sponsoravtale, rapport | B | |||
E.b.01 | Kulturminneforvaltning | Koordinere og delta i nasjonale komiteer | Innkalling, referat, drøfting | B | ||
E.b.02 | Rapportere til departement og direktorat | Bestilling, rapport | B | |||
E.b.03 | Sikre og ivareta kulturminner | Søknad til Riksantikvaren, rapport til Riksantikvaren, innlevering av funn, innspill til sikringsprosjekter | B | |||
E.b.04 | Behandle areal- og utbyggingssaker og utføre arkeologiske forvaltningsundersøkelser | Uttalelse, planbeskrivelse, kartmateriale, vedtak, prosjektplan, budsjett, referat, søknad om dispensasjon, svar med tilråding, vedtak, klage, bestilling av tiltak, §10-vedtak, aksept av §10-vedtak, kontrakt, arkeologiske registreringer/ arkivering i TOPARK, analyse, svar på analyse,rapport | B | |||
E.b.05 | Administrere arkeologiske forskningsutgravninger | Søknad, økonomisk støtte, planlegge feltarbeid, resultater/ dokumentasjon, analyse, konservering, rapport, arkeologiske registreringer/ arkivering i TOPARK | B | |||
E.b.06 | Administrere arkeologiske sikringsutgravninger | Søknad, økonomisk støtte, befaring, fotodokumentasjon, dokumentasjon til bevaringsprogram, analyse, svar på analyse, vedtak, rapport, arkeologiske registreringer/ arkivering i TOPARK, korrespondanse med Riksantikvaren | B | |||
E.b.07 | Administrere feltundersøkelse | Prosjektplan, dokumentasjon, HMS-dokumentasjon, referat, søknad om finansiering, kontrakt, budsjett, innmåling, proveniens, tillatelse, rapport | B | |||
E.b.08 | Behandle brudd på Lov om kulturminner | Anmeldelse, utarbeide kostnadsoverslag for erstatningssum | B | |||
E.b.09 | Gi kulturminnefaglige råd | Uttalelse, rådgivning, uforpliktende kostnadsoverslag, uforpliktende kalkyle på utgravning, uforpliktende kostnadskalkyle til tiltakshaver før utgravning | B | |||
E.b.10 | Utføre arkeologiske forundersøkelser (kulturminner under vann) | Søknad om tiltak, arealplan, vurdering, befaring, rapport | B | |||
E.c.01 | Naturforvaltning | Behandle areal- og utbyggingssaker | Uttalelse, planbeskrivelse, kartmateriale, vedtak, prosjektplan, budsjett, referat | B | ||
E.c.02 | Administrere feltundersøkelse | Søknad, kontrakt/avtale, budsjett, prosjektplan, dokumentasjon, rapport, HMS-dokumentasjon, referat | B | |||
E.c.03 | Gi naturområdefaglige råd | Rådgivning | B | |||
E.c.04 | Sikre og ivareta naturområder | Geologisk rådgivning ved byggeprosjekt, faglig rådgivning ved naturkriminalitet, vurdering av politibeslag, søknad om midler, dokumentasjon, statistikk, rapport | B | |||
E.d.01 | Samlingsforvaltning - spesialsamlinger og depotarkiv | Forvalte utlån og utleie av materiale (unika) | Forespørsel/henvendelse, forsikring, oversendelsesbrev, kontrakt/avtale, tillatelse, rådgivning/veiledning, søknad om tilgang til taushetsbelagt eller klausulert materiale, taushetserklæring, samtykkeerklæring, | B | ||
E.d.02 | Forvalte bibliotek- og arkivmateriale | Forespørsel/henvendelse vedr deponering/ donasjon/ avlevering, takkebrev, referansetjenester og veiledning, vurdering av historisk verdi, kvittering, kontrakt for donasjon/ avlevering / deponering, aksesjon, katalog, digitalisering, tilgjengeliggjøring, konservering | B | |||
E.d.03 | Vurdere begjæring om partsinnsyn og innsyn for forskningsformål | Innsynsbegjæring, dokumentasjon, tillatelse fra arkivskaper/-eier, vedtak, klage, kontrakt, taushetserklæring, samtykkeerklæring | B | |||
E.d.04 | Vedlikeholde og kvalitetssikre aktørregister | Føre i aktørregister | B | |||
E.d.05 | Samarbeide med fagmiljø innen bibliotek og arkiv | Invitasjon, deltakelse | B |
Forskrift om godskriving og fritak av høyere utdanning (opens new window)
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (opens new window)
Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (opens new window)
Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk (opens new window)
Rundskriv til forskrift om skikkethetsvurdering (opens new window)
Rundskriv til forskrift om opptak til høgre utdanning (opens new window)
Kunnskapsdepartementet har fastsatt nasjonale rammeplaner for enkelte utdanninger.
I studieplanene (opens new window) finner du en mer detaljert oversikt over innholdet i studieprogrammet.
Rammeplaner for høyere utdanning (opens new window) fastsettes av Kunnskapsdepartementet. Rammeplanene er forskrifter til loven. På Regjeringen.no (opens new window) finner du alle rammeplaner som er gjeldende for studier innen høyere utdanning i dag, samt tidligere, ikke lenger gyldige rammeplaner.
Når det kommer en ny rammeplan for en utdanning, vil den gamle være gyldig i en viss periode, dette er for at personer som er i utdanningsløp skal kunne fullføre det løpet de har startet på. Det vil derfor være overlapping av gyldighetsperiodene til noen gyldige rammeplaner for samme utdanning. Gyldigheten til foregående rammeplan er beskrevet i siste paragraf i den etterfølgende. Rammeplanene er listet opp per utdanningstype. Først grunnutdanningene, deretter videreutdanninger som det finnes rammeplaner for.
For noen rammeplaner er det også utarbeidet tilhørende rundskriv. Rundskrivene er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av forskrifter. Du finner dem direkte under den forskriften/de forskriftene de gjelder for. For noen av lærerutdanningene har Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt råd for lærerutdanning utarbeidet nasjonale retningslinjer (opens new window).
Utfyllende regler for treårig ingeniørutdanning ved NTNU (opens new window)
Utfyllende regler for realfagsstudiene ved NTNU (opens new window)
Utfyllende regler til studieforskriften for Det humanistiske fakultet (opens new window)
Utfyllende regler til studieforskriften for femårig lektorutdanning (opens new window) (gjelder for studenter tatt opp fra og med høst 2013)
Utfyllende regler til studieforskriften for AD-fakultetet (opens new window)
Retningslinjer for behandling av vesentlige karakteravvik (opens new window)
Retningslinjer for utforming av vitnemål og Diploma Supplement ved NTNU (opens new window)
Retningslinjer for behandling av politiattester med merknad (opens new window)
Retningslinjer for behandling av fusk eller forsøk på fusk til eksamen ved NTNU (opens new window) (gjelder fra 1. august, vedtatt 25.06.19)
Rektorvedtak: Programfritak fra fellesemner; prosedyre og vurderingskriterier (opens new window)
Retningslinjer individuelt fritak (Eksperter i Team) (opens new window)
Retningslinjer individuelt fritak (EiT) gjeldende fra 2021-2022 (opens new window)
Retningslinjer for behandling av skikkethetssaker (opens new window)
Presisering av regelverk om egenbetaling for studieturer e.l. (opens new window)
Praksisstudier ved NTNU (opens new window) (hovedoversikt)
Samleside for styrende dokumenter for siv.ing.-utdanningen (opens new window)
Retningslinjer for bruk av tilsynssensor ved NTNU (opens new window)
Bruk av tilsynssensur ved Det humanistiske fakultet (opens new window)
Mal for tilsynssensors rapport ved Det humanistiske fakultet (opens new window)
Felles retningslinjer for 4. og 5. eksamensforsøk (opens new window)
Retningslinjer for digital muntlig eksamen ved NTNU – for studenter (opens new window)
Klagenemnda behandler klagesaker for studenter. Du finner mer informasjon om Klagenemda på Innsida (opens new window).
Endringer i ph.d.-forskriften som følge av koronaviruset (opens new window)
Fakultet som har egne utfyllende retningslinjer til forskriften for graden ph.d.:
Forskrift for graden integrert ph.d.-utdanning (opens new window)
Forskrift for stipendiaters pliktarbeid og ansettelsesforhold (opens new window) (Gjelder kun stipendiater som er ansatt ved NTNUI
Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader (opens new window) (revidert 27.08.2019)
Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) (2012–2018) (opens new window)
Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) (2005–2012) (opens new window)
Forskrift for graden dr.philos (2005–2014) (opens new window)
Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (opens new window)
Forskrift om stipendiaters pliktarbeid og ansettelsesforhold ved NTNU (opens new window)
NTNUs særavtale for feltarbeid i utlandet (opens new window)
NTNUs særavtale om kortvarige tilsettinger ved feltarbeid (opens new window)
Særavtale om honorering for arbeid på eksternt finansierte prosjekter (opens new window)
Bevilgningsreglement for staten (opens new window) (fra 01.01.2006)
Økonomireglement for staten (opens new window) (revidert 18.09.2013, gjelder fra 1.1.2014)
Hovedinstruks for økonomiforvaltningen ved statlige universiteter og høyskoler (opens new window)
Styringsreglement ved NTNU (opens new window) (fastsatt av styret 07.12.2016 - S-sak 83/2016)
Delegasjonsreglement ved NTNU (opens new window) (Fastsatt av styret 07.12.2016, S-sak 83/2016)
Budsjettdisponeringsmyndighet (opens new window) (vedtatt av direktør for økonomi og eiendom 1.12.2007)
Eksterne prosjekter - lover og reglement (opens new window) (bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter)
Ansattgoder (opens new window) og trening (opens new window)
Arbeidsvilkår for ansatte (opens new window) - Samleside med oversikt over sentrale og lokale dokumenter som lov- og avtaleverk, forskrifter med mer, som er gjeldende for ansatte ved NTNU
Etiske retningslinjer for ansatte ved NTNU (opens new window)
Personalpolitikk (opens new window), personalreglement, (opens new window) lønnspolitikk (opens new window) og seniorpolitikk (opens new window)
Sykdom (opens new window) og inkluderende arbeidsliv (opens new window)
Temasider for ansatte - Alfabetisk rekkefølge (opens new window)
Disse lover og forskrifter er førende for hvordan saksbehandling og forvaltning, samt arkivering, gjennomføres.
Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (opens new window) (riksarkivarens forskrift)
Forskrift om tillitstjenester for elektroniske transaksjoner (opens new window)
Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (opens new window) (eForvaltningsforskriften)
Forskrift om krav til utsteder av kvalifiserte sertifikater mv. (opens new window)
Forskrift til forvaltningsloven (opens new window) (forvaltningslovforskriften)
Forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (opens new window) (eForvaltningsforskriften)
Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning (opens new window)
Forskrift til offentlighetsloven (opens new window) (offentlighetsforskriften)
Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (opens new window)
Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (opens new window) (studietilsynsforskriften)
Rundskriv G-69/98 Innskjerping av praktiseringen av offentlighetsloven (opens new window)
Digitaliseringsrundskrivet (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) (opens new window)
Det er utarbeidet skriftlige rutinebeskrivelser og brukerdokumentasjon for å ivareta arbeidsrutiner i tilknytning til elektronisk saksbehandling og arkivering, samt systemadministrasjon.
Rutineoversikten inneholder blant annet systemuavhengige definisjoner og beskrivelser og har fokus på saksgang og arbeidsflyt. Rutinene skal i all hovedsak ivareta krav til saksbehandling og arkivering, sikkerhet i behandling av opplysninger, samt forsvarlige og effektive arbeidsprosesser.
I tillegg er det utarbeidet tilpasset brukerdokumentasjon for NTNUs sak- og arkivsystem. Dokumentasjonen inneholder beskrivelser av systemets funksjoner og virkemåte med forklaring til skjermbilder og funksjonsmenyer med mer.
Avvik meldes i avvikssystemet Risk Manager.
Les mer om Melde HMS-avvik (opens new window) og Melde avvik om informasjonssikkerhet (opens new window) på NTNUs nettsider.
Det er inngått egen driftsavtale mellom IT-drift og IT-forvaltning og DOKU for drift av sak- og arkivsystemet. IT-drift har ansvar for å stille med nødvendig lagringskapasitet. Det tas sikkerhetskopier av elektronisk arkiv og back-up av basen i samsvar med gjeldende tjenestebeskrivelse.
DOKU har utarbeidet varslingsrutiner til IT-drift og brukere hvis sak- og arkivsystemet er ute av drift eller har driftsforstyrrelser. Varslingsrutinene er publisert som eget dokument, Driftsstans og eller tekniske problemer, på NTNUs Intranettsider for DOKU.
Hvis sak- og arkivsystemet er ute av drift utsettes journalføring til systemet er tilgjengelig igjen.
Skannemodulen (PixEdit-løsningen) vil i de fleste tilfeller være tilgjengelig. Dokumenter kan skannes og formidles som elektroniske kopier til saksbehandlere. E-post til postmottak kan formidles som kopi til saksbehandlere. Dokumenter som produseres i tekstbehandlersystem må lagres lokalt inntil sak- arkivsystemet er i drift for videre journalføring og arkivering.
Uforutsette skader på papirbasert arkivmateriale skal forebygges gjennom arkivforskriftens krav til godkjente arkivlokaler.
Dersom det oppstår vannskader på papir, bør følgende tiltak utføres:
Papirbasert arkivmateriale som er utsatt for mindre vannskader lufttørkes. Protokoller o.l bør åpnes eller legges med trekkpapir mellom sidene. Kaldluftvifter bør anvendes for utlufting, ikke varme. Varme øker nedbrytningshastigheten i papiret og fremmer soppdannelser.
Papirbasert arkivmateriale som er utsatt for større vannskader legges i tette plastposer/-sekker og fryses ned snarest mulig. Dette gjøres for å stanse soppvekst og annen nedbrytning av papirmaterialet. Arkivmaterialet sendes i nedfrosset tilstand til spesialfirma for frysetørking.
DOKU forvalter en stor mengde informasjon og post hver dag. Dette inkluderer registrering av arkivverdig post, omadressering av henvendelser som skal besvares og sletting av ikke-arkivverdig materiale. Det vil si DOKU sorterer ut post som hverken er gjenstand for saksbehandling eller har verdi som dokumentasjon, jevnfør arkivforskriften § 14.
Kanalene for mottak av informasjon er mange; inngående papirpost, e-post og post fra andre elektroniske mottak som Altinn og eFormidling.
Omadressering
Med omadressering menes det at e-post som sendes til et av NTNUs postmottak sendes på nytt til en annen mottaker, men med original avsender. På den måten kan ny mottaker svare avsender direkte uten å måtte gå via postmottak og DOKU.
DOKU er ansvarlig for at inngående saksdokumenter på papir skannes. Hoveddokumenter og vedlegg skannes som hovedregel hver for seg, men kan også skannes som en fil.
Dato for skanning vil som regel være den samme dato som dokumentet ble mottatt og journalført, men i perioder kan det være slik at det ikke er samsvar mellom datoene. Dersom det er relevant - f.eks. ved frister eller større avvik mellom dokumentdato og skannedato og journalføringsdato, kan feltet “mottatt dato” benyttes i journalposten.
DOKU oppbevarer papiroriginalene i minimum tre måneder fra skannedato før de makuleres. Papiroriginaler skal kun unntaksvis overleveres til saksbehandler.
Makulering skal gjennomføres på en betryggende måte ved bruk av makuleringsmaskin, eller ved å anskaffe makuleringsbeholdere med hengelås fra NTNUs vaktmestertjenester. Beholderen med innhold går da direkte til anlegg for makulering.
Unntak for makulering
Unntak gjelder for følgende dokumenter som skal oppbevares på papir, samt bevares dersom det ikke foreligger kassasjonsvedtak:
Kontrakter med utenlandske parter
Obligasjoner, tinglyste dokumenter, skjøter, garantier
Videre rutine for oppbevaring av papirdokumenter er under utarbeidelse.
NTNU har plikt til å journalføre alle inn- og utgående saksdokumenter som er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon, jamfør arkivforskriften § 9. I tillegg til å ha et arkivmessig formål er journalføringsplikten også knyttet opp mot offentlighetsloven. Plikten til å journalføre er ment å bidra til at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, styrke rettssikkerheten og tilliten til det offentlige, og allmennhetens kontroll.
Et saksdokument er dokument som er kommet inn til eller framlagt NTNU, eller dokument som NTNU selv har opprettet – i betydning sendt fra seg eller ferdigstilt – og som gjelder ansvarsområdet eller virksomheten til NTNU, jamfør bestemmelsene i offentlighetsloven § 4. Ved NTNU er det besluttet at også organinterne saksdokumenter skal journalføres på lik linje med inn- og utgående saksdokumenter, jamfør bestemmelsene om journalføring av interne dokument i arkivforskriften § 9.
Når saksdokumenter blir journalført i sak- og arkivsystemet blir saksdokumentene tilknyttet til saksmappe og journalpost med tilknyttede metadata for identifisering og gjenfinning.
Journalføring innebærer følgende:
At journalposten er tilknyttet riktig sak
At korrekt dokumenttype er benyttet, og endre dokumenttype dersom dette ikke er tilfelle
At dokumentet lar seg åpne, har et innhold og er lesbart
At det er samsvar mellom opplysninger og dato i dokument og registrerte metadata, og at ev mottatt dato benyttes dersom sprik mellom journaldato og mottatt dato
At journalposttittel er beskrivende, uten skrivefeil og i henhold til skriveregler og standardtitler
Om tilgangskode og hjemmel er nødvendig og korrekt (på hoveddokument og eller vedlegg)
Om hele eller deler av journalposttittel og eller avsender, mottaker skal eller bør skjermes
At alle nødvendige vedlegg følger med journalposten, eventuelt ligger på saken
Alle saksdokumenter som kommer inn til eller blir framlagt for NTNU, eller dokumenter som NTNU selv har opprettet, er offentlige og åpne for innsyn dersom ikke annet følger av lov eller forskrift.
NTNUs offentlige postjournal er tilgjengelig på NTNUs nettsider og gir bl.a. opplysninger om dokumentets tittel og dato, sakstilknytning og eventuell hjemmel for unntak fra offentlighet. Dokumentene er ikke publisert, men det kan bes om innsyn i disse.
DOKU kvalitetssikrer den offentlige postjournalen før tilgjengeliggjøring og publisering på NTNUs nettsider.
En restanseliste er en rapport over journalposter som ikke er ferdigbehandlet.
Restanseoppfølging er viktig både for den enkelte saksbehandler og for NTNU som helhet. Restanselisten gir saksbehandleren oversikt over hvilke saker hen har fått fordelt og jobber med. Den er også viktig for at ledelsen skal kunne danne seg et bilde av omfanget av saksbehandlingen ved egen enhet. Ved aktivt å ta stilling til sine restanser vil man også bedre kunne sikre at henvendelser besvares innenfor den frist som settes for svar og midlertidig svar i forvaltningsloven § 11a.
Det er saksbehandler som har ansvaret for å endre status på journalpost fra reservert (status R) til ferdigstilt (status F). DOKU bør følge opp slik at journalposter ferdigstilles, for eksempel ved å ta ut oversikter over enhetenes reserverte journalposter i forbindelse med restanseoppfølgingen, eller ved å sende ut påminnelser til saksbehandlerne om å gå igjennom og ha et bevisst forhold til alle journalposter som ligger i søket “under arbeid”.
DOKU avslutter saker (status A). Avslutning av en sak innebærer at det ikke er anledning til å registrere noen nye journalposter med dokumenter i saken. En avsluttet sak kan åpnes igjen av DOKU dersom det er behov for det, forutsatt at den aktuelle saken ikke ligger i en avsluttet arkivdel.
Ulike sakstyper avsluttes på ulike tidspunkt. Sakstyper med objekt som klassering, for eksempel personalmapper og studentmapper, kan avsluttes når tilknytningsforholdet har opphørt - avsluttet arbeidsforhold eller avsluttet studiet. Sakstyper med emne som klassering kan avsluttes når saken er ferdigbehandlet.
Ved saksavslutning sjekkes det:
At saken er fordelt til administrativ enhet og har en saksansvarlig
At saken er klassert med arkivkode
Om tilgangskode og hjemmel er nødvendig og at det er korrekt
At sakstittel er beskrivende, uten skrivefeil og i henhold til eventuelle skriveregler
Om hele eller deler av sakstittel skal eller bør skjermes
At alle journalposter er journalført, fordelt og avskrevet
I tillegg til den kontinuerlige kvalitetssikringen som foregår under postmottak, skanning, registrering og journalføring, sjekker DOKU også om det forekommer:
Saker uten journalposter
Journalposter uten tilknyttet dokument
Vedlegg uten tilknyttet dokument
Ikke offentlighetsvurderte journalposter (status XX)
Reserverte og saker uten klassering – primært saker opprettet av saksbehandler
Saker markert som Ferdig fra saksbehandler
Duplikater av journalpost – fortrinnsvis reserverte
Arkiv skal periodedeles, jamfør arkivforskriften § 13 og Riksarkivarens forskrift kapittel 4.
For sakarkivet bør periodene være på 4-5 år og følge kalenderåret.
DOKU har ansvar for periodisering av sak- og arkivsystemet og at elektronisk kopi av avsluttet periode blir deponert hos Arkivverket. Fysisk arkivmateriale som enda ikke er gammelt nok til å avleveres til Arkivverket, men som ikke lenger er i aktiv bruk, kalles for et bortsettingsarkiv.
Fakultetene og enhetene kan oppbevare sine bortsettingsarkiv i fjernarkivet på Arkivsenteret, Dora. En forutsetning for slik oppbevaring er at arkivmaterialet grovsorteres i henhold til retningslinjene for oppbevaring av arkivmateriale i fjernarkivet Dora. Se dokumentet Fjernarkiv.
Det må være inngått en avleveringsavtale mellom DOKU og Arkivverket før en avlevering av arkivmateriale kan skje. Arkivmateriale som er ryddet, ordnet og listeført, blir registrert i arkivregistreringssystemet Asta av DOKU før arkivmaterialet avleveres til Arkivverket.
Se dokumentet Bevaring og kassasjon.
Arkivplanen skal holdes oppdatert og er et verktøy for å dokumentere NTNUs rutiner, regler og planer for arkivarbeidet.
Ved oppdatering av arkivplanen skal endringer loggføres, så fremt det ikke kun er snakk om retting av skrivefeil, åpenbart feilaktig informasjon som ikke har hatt betydning for NTNUs praktisering og forståelse av dokumentasjons- og arkivforvaltningen, eller utseendemessige korrigeringer.
Fjorårets versjon av arkivplan arkiveres i sak- og arkivsystemet. Det samme gjelder dersom det skulle skje store organisatoriske eller arkivmessige endringer.
Det er flere lover som styrer offentlighetens tilgang til arkivmaterialet:
Offentlighetslovens krav om innsyn i offentlige saksdokumenter
Forvaltningslovens (opens new window) regler om partsinnsyn
Personopplysningslovens bestemmelser og GDPR-forordningen om innsyn i personopplysninger
De ulike særlovenes innsynsbestemmelser m.m.
Samtidig må vi ta hensyn til prinsippet om meroffentlighet og ulike avgraderingsregler. Riksarkivaren gir eksempelvis bestemmelser om når avsluttede arkiver generelt kan stilles til disposisjon for allmennheten (normalt 60 år). Disse bestemmelsene om innsynsrettigheter må vurderes opp mot hensynet til personvernet og unntak fra offentlighet som finnes i offentlighetsloven, sikkerhetsloven og i særlover.
Viktige punkter fra offentlighetsloven:
Formålet med loven er blant annet å legge til rette for en åpen og gjennomsiktig forvaltning
Utgangspunktet er at alle saksdokumenter i offentlig forvaltning er offentlige og åpne for innsyn
Det finnes flere unntak fra hovedregelen om fullt innsyn:
§13: Må unntas (taushetsbelagte opplysninger)
§14-26: Kan unntas
Alle kan be om innsyn i dokumenter
Krav om innsyn skal behandles uten ugrunnet opphold. Sivilombudsmannen anbefaler svar i løpet av 1-3 dager
Dersom det ikke blir gitt et svar innen 5 dager regnes det automatisk som et avslag på innsyn
Avslag på innsyn kan påklages (§32)
Les mer og innsyn i dokumenter på NTNUs nettsider. (opens new window)
NTNU er forpliktet til å føre journal. Denne plikten er hjemlet i offentlighetsloven § 10 som sier at organet skal føre journal etter reglene i arkivloven med forskrifter. NTNU publiserer sin offentlige postjournal på NTNUs nettsider via modulen eInnsyn som er tilknyttet sak- arkivsystemet. Den offentlige postjournalen inneholder informasjon om saker og dokumenter for alle nivå på NTNU - inngående og utgående dokumenter, interne notater og saksframlegg. Publiseringen skjer fortløpende etter kvalitetssikring utført av DOKU, men med inntil sju dagers forsinkelse. Offentlig postjournal er tilgjengelig for tre måneder tilbake i tid. De elektroniske dokumentene er ikke tilgjengelige, men disse kan gis ut ved innsynsforespørsel.
Les mer om NTNUs offentlige postjournal og eInnsyn på NTNUs nettsider. (opens new window)
Forvaltningsloven § 2 bokstav e (opens new window) definerer part som person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. En person i denne sammenheng kan være både privatpersoner, bedrifter og andre organisasjoner eller sammenslutninger.
Etter forvaltningsloven § 18 er hovedregelen at partene har rett til innsyn i sakens dokumenter. Partsinnsyn er mer omfattende enn den retten allmennheten har rett til innsyn etter offentlighetsloven da partene også vil ha innsyn i en del dokumenter som er underlagt taushetsplikt. Forvaltningsloven § 13 b (opens new window) sier at taushetsplikt ikke er til hinder for parters innsynsrett.
Forvaltningslovens §§ 18 og 19 har nærmere bestemmelser om unntak for partsinnsyn, mens § 20 har bestemmelser om formene for dokumentinnsyn.
Et avslag på et krav om å få dokumentinnsyn kan påklages etter forvaltningslovens § 21.
Merinnsyn skal alltid praktiseres og er også understreket i forvaltningslovens forarbeider.
Retten til innsyn i egne opplysninger er regulert i personopplysningsloven og personvernforordningen GDPR. Dersom NTNU har lagret opplysninger om deg som person har du rett til å vite følgende:
Hvilke personopplysninger og kategori av personopplysninger blir lagret
Hva er formålet med behandlingen
Hvor kommer opplysningene fra
Hvilke kategorier av mottakere blir de utlevert til og blir de utlevert utenfor EU/EØS
Hvor lenge blir personopplysninger lagret
Les mer om personopplysninger og innsyn i egne opplysninger på NTNUs nettsider. (opens new window)
De historiske arkivene er en viktig del av NTNUs interne hukommelse og har betydelig kulturell og forskningsmessig verdi som NTNU forvalter inntil de overføres og avleveres til Arkivverket.
NTNUs historiske arkiver befinner seg i NTNUs fjernarkiv som er lokalisert ved Arkivsenteret på Dora i Trondheim. Samlingen består av blant annet sakarkiver, personalmapper, studieplaner, studentlister, avhandlinger og vitnemål fra tidligere universitet og høgskoler som NTH, NLHT, AVH, HiST og NTNU. Tegninger av bygninger og campus helt tilbake til planleggingen av NTH på starten av 1900-tallet er også en del av det historiske materialet.
Historiske arkiv fra Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund er oppbevart på campus i henholdsvis Gjøvik og Ålesund.
Som saksbehandler kan du motta krav om innsyn. Krav skal behandles uten ugrunnet opphold, og normalt innen 1-3 virkedager. Dersom det ikke blir gitt svar innen fem virkedager er det å anse som et avslag som kan påklages. Dersom det ikke er mulig å svare innen fristen, for eksempel at innsynet gjelder mange dokumenter, bør du sende et foreløpig svar.
Når du behandler innsyn må du vurdere om det er behov for å unnta (kan eller skal), er det hjemmel for å unnta, og om unntak er nødvendig – meroffentlighet.
Etter vurdering kan du enten gi innsyn eller avslå innsyn. Avslag må gjøres skriftlig og du må vise til lovbestemmelsen som gir grunnlag for avslaget.
Som saksbehandler kan du få krav om begrunnelse for avslaget. Et slikt krav må være mottatt innen tre uker etter at avslaget ble gitt. En begrunnelse for avslaget må være gitt innen ti dager og bør inneholde hovedhensynene som ble lagt til grunn for avslaget.
Som saksbehandler kan du motta klage på avslaget. En klage må være mottatt innen tre uker etter at avslaget ble gitt. Kravet om rask saksbehandling gjelder også for klagesaker. Du må vurdere innsynskravet på nytt og dersom det ikke er grunnlag for å nekte innsyn, kan du omgjøre opprinnelig vedtak og gi innsyn. Dersom innsyn fortsatt ikke kan gis, skal saken sendes videre til Felles klagenemnd, Unit, som fra 01.06.2015 er klageinstans for utdanningsinstitusjoners avgjørelser etter offentlighetsloven.
Felles klagenemnd kan endre vedtaket om avslag og gi helt eller delvis innsyn, eller opprettholde avslaget om innsyn.
Ved klage på vedtak om innsyn i egne personopplysninger er Datatilsynet rette klageinstans.
Alle kan be om innsyn i NTNUs arkivmateriale.
Innsyn etter offentlighetsloven kan bestilles fra NTNUs offentlige postjournal fra eInnsyn eller å sende innsynsforespørsel til postmottak@ntnu.no med beskrivelse av hva det ønskes innsyn i.
Krav om partsinnsyn sendes til postmottak@ntnu.no
Krav om innsyn i egne opplysninger bestilles via eget nettskjema på NTNUs nettsider – NTNU personopplysninger. (opens new window)
DOKU, som har ansvaret for postmottak@ntnu.no har en fast rutine på hvordan innsynsbegjæringer behandles.
Innsynsbegjæringer som går på offentlig journal svares ut av DOKU fortløpende.
Innsynsbegjæringer som går på innsyn i fysisk eller digitalt materiale sendes til rett enhet som saksbehandler innsynet. DOKU registrerer innsynsbegjæringen og videreformidler internt.
Innsynsbegjæringer som går på egne personopplysninger (som har blitt fylt ut via denne lenken (opens new window)) dukker opp i sak- og arkivsystemet og blir behandlet av DOKU.
DOKUs rutine for behandling av innsyn (vedlegg).
Eksamen (vedlegg)
Fusk (vedlegg)
Master (vedlegg)
Opptak (vedlegg)
Politiattest (vedlegg)
Praksis (vedlegg)
Skikkethet (vedlegg)
Studieforløp (vedlegg)
Tilrettelegging (vedlegg)
Ph.d-dokumentasjon (vedlegg)
Administrasjon arbeidsforhold (vedlegg)
Arbeidsavtaler - forlengelser – opphør (vedlegg)
Sykefravær - HMS - IA (vedlegg)
Opprykk etter kompetanse (vedlegg)
Unntak
Personalsak vedrørende disiplinærreaksjoner, suspensjon, avskjed og konflikter, registreres som egen tematisk sak i personalarkivet. Tittel på tematisk sak tilpasses etter disiplinærforholdet. Sakene skjermes og unntas offentlighet i sin helhet med tilgangskode U. Kun saksbehandler som eier saken har da tilgang. For å gi flere lesetilgang til saken opprettes ad hoc tilgangsgruppe.
Opprette personalmappe (vedlegg)
Tilgangskoder og skjerming av informasjon og dokumenter (vedlegg)
Fra oktober 2012 har NTNU et sentralt Fravær- og refusjonssenter ved HR (HR-FRS). Senteret har som oppgave å sørge for oppfølging mot NAV og sikre at NTNU får korrekt grunnlag for refusjonsutbetaling fra NAV.
Saker og dokumenter som skal følges opp av senteret er:
Foreldrepermisjon og vedtak om foreldrepenger
Vedtak om pleiepenger og opplæringspenger
Vedtak om fritak i arbeidsgiverperioden, kronisk syk eller svangerskapsrelatert
Det vil også omfatte vedtak om avslag på disse sakene.
DOKU registrerer aktuelt dokument som inngående ufordelt brev til HR-FRS, med kopi til fakultet, institutt eller enhet.
Personaldokumentasjon i tilknytning til HR-FRS (vedlegg)
Følgende dokumenter blir ikke registrert i sak- og arkivsystemet:
Egenmelding: Ansatte registrerer fravær i Paga
Sykemeldinger: Betraktes som regnskapsbilag. Oppbevares i henhold til regnskapsloven hos HR-FRS
Det skilles ikke på sykemelding del C og D, begge deler oppbevares like lenge hos HR-FRS
Se Innsida.NTNU.no/Sykdom (opens new window) for mer informasjon.
Rektorvedtak (vedlegg)
Søke etter og lese rektovedtak (vedlegg)
Under arbeid 2021.
Varsling (vedlegg)
Under arbeid 2021.
De alminnelige reglene om offentlig saksbehandling består av veiledningsplikt, plikt til å avgjøre saken uten ugrunnet opphold og taushetsplikt, jamfør forvaltningsloven kapittel 3.
Sak- og arkivsystemet skal understøtte NTNUs saksbehandlingsprosesser og dokumentere virksomhetens prosesser og dokumenter.
Dokumenter regnes som saksdokumenter for NTNU, dersom de er gjenstand for saksbehandling eller har verdi som dokumentasjon, jamfør arkivforskriften § 2-6.
Saksdokumenter journalføres og arkiveres.
Følgende spørsmål kan hjelpe deg med å avklare hva som regnes som saksdokumenter. Er svaret ja på et eller flere av disse spørsmålene, journalfør og arkiver dokument i sak- og arkivsystemet.
Er dokumentet sendt oss for at vi skal fatte vedtak eller beslutning i en sak?
Er dokumentet viktig for å forstå beslutningsgrunnlaget i en sak?
Inneholder dokumentet opplysninger som dokumenterer handlinger utført av NTNU?
Inneholder dokumentet informasjon som kan gjenbrukes i andre saker?
Er dokumentet viktig for at NTNU kan dokumentere sine vedtak og tiltak i ettertid?
Er dokumentet viktig med tanke på at offentligheten skal kunne se viktig dokumentasjon om NTNUs planer og virksomhet?
Er dokumentet viktig for at forvaltningens historie kan skrives i fremtiden?
Ivaretar det rettsikkerheten for studenter og ansatte?
Se også Funksjonsanalyse – prosesser, aktiviteter, transaksjoner, saksdokumenter (vedlegg).
Du som saksbehandler mottar inngående (I) og interne (N) saksdokumenter som journalposter via det forhåndsdefinerte søket Ubesvart post.
Restanseflagg
Du vil se et rødt restanseflagg på journalposter som du har hovedansvaret for å behandle. Journalpostene i dette søket utgjør din restanseliste.
Kontrollering
Du må kontrollere at alle dokumenter i en inngående journalpost du har behandlingsansvaret for, er lesbare og tilsynelatende komplette.
Før du som saksbehandler avskriver en restanse direkte skal du forsikre seg om at dette er en henvendelse du skal ha behandlingsansvaret for. Dersom du skal gi skriftlig svar på en restanse skal du som hovedregel bruke funksjonen besvar/svar – med utgående post, enkel e-post eller notat.
Husk!
Avskrivingsinformasjon – å knytte henvendelse og eventuelt svar sammen – er et lovpålagt krav jamfør Arkivforskriften § 10.
Dersom du får fordelt en journalpost som du ikke har ansvar for, informer så raskt som mulig leder/postfordeler – eventuelt DOKU – om at journalposten må omfordeles
Men!
Du skal da ikke avskrive restansen, for avskrevne restanser gjenopprettes ikke nødvendigvis for ny saksbehandler ved omfordeling.
Dersom du ikke kan gi et endelig svar/vedtak innen rimelig tid, og senest innen én måned, skal du gi et midlertidig svar jamfør forvaltningsloven § 11a. Midlertidige svar skal også registreres i sak- og arkivsystemet – avskrivingsmåte endres fra «BU - Besvart med utgående brev» til «///* - Midlertidig svar sendt».
Kontakt DOKU (opens new window) for mer informasjon om du er usikker.
X-notater og kopier ligger som egne forhåndsdefinerte søk, og du må regelmessig sjekke disse søkene for ny informasjon.
Er det gitt et muntlig svar, bør dette noteres i merknadsfeltet ved avskriving. Eventuelt må du vurdere om det muntlige svaret var såpass viktig for å forstå saken at det skal nedtegnes og arkiveres i henhold til skriftlighetsprinsippet i forvaltningsloven § 11 d.
Reserverte journalposter er dokumenter du har opprettet og fortsatt arbeider med, som har status R (Reservert). Disse journalpostene finner du i søket Under arbeid.
Du har ansvar for at en journalpost med dokumenter endrer status fra R til F (Ferdigstilt), og at du sender dokumentene til mottaker(e).
OBS!
Ikke sett uferdige dokumenter i status F, da disse verken kan eller skal endres på etter dette.
Sjekkliste for ferdigstilling
Når du ferdigstiller så sjekker du at:
Mottakers navn og adresse er identisk på brev og i journalpost
Alle vedlegg følger brevet
Dokumentet lar seg åpne og er lesbart
Dokumentet inneholder den teksten det er ment å inneholde
Spor etter redigering i dokumentet – synlige og usynlige – er fjernet
At godkjenningsrunde er gjennomført der dette er aktuelt
DOKU kontrollerer ferdigstilt journalpost og journalfører til status J (Journalført) for konvertering av dokumenter til godkjent arkivformat og endelig arkivering. Dette inkluderer låsing av metadata og dokument for endringer.
N- og X-notater, saksframlegg, samt eventuelle kopier til interne mottakere, blir automatisk sendt via sak- og arkivsystemet ved ferdigstillelse. Du behøver ikke skrive ut interne notater for å sende disse i papir til mottaker(e).
Forvaltningsloven § 32 har bestemmelser om klagens adressat, form og innhold. En erklæring om klage skal «(…) b) være undertegnet av klageren eller hans fullmektig eller være autentisert som fastsatt i forskrift, eller i medhold av forskrift, jamfør § 15 a (…)».
E-post har ingen sikker autentisering, og i klagesaker er det altså et skjerpet krav til autentisering - dermed er en tradisjonell e-post ikke akseptert. En signert klage som er skannet inn og sendt på e-post som PDF vil imidlertid være å betrakte som godkjent.
Dette innebærer:
At det ved gruppeklager ikke er tilstrekkelig at hver enkelt sender en e-post - det er et krav om ett eller ev. flere dokumenter som er underskrevet av alle – og signaturen kan ikke stå fritt, det må tydelig framgå at det er klagen som signeres
At fristen anses å være overholdt hvis en har sendt inn klage innen fristen selv om vedkommende brukte e-post, men at klagen avvises dersom signaturen(e) ikke er kommet inn innen en gitt frist
Klager skal også varsles om signaturkravet, samt om hvilke andre formaliteter som gjelder. Det er for øvrig i utgangspunktet klagers ansvar å sørge for at klagen blir fremsatt på en slik måte at kravene til forvaltningsloven er oppfylt. En klager som ønsker å klage må da sørge for å ta kontakt med eventuelt andre klagere ved gruppeklage for å høre om de er av samme oppfatning. Det er altså ikke du som saksbehandler som skal gjøre dette, men du har veiledningsplikt.
I stedet for fysisk signering av dokumenter kan du bruke elektronisk godkjenning av dokumenter før sending. Elektronisk godkjenning er en egen arbeidsflyt som er satt opp i sak- og arkivsystemet.
Det er tre nivåer for elektronisk godkjenning:
Selvgodkjenning
Du sender dokumenter til mottaker(e) uten å ha fått dokumentet godkjent av andre.
Enkel godkjenning
Én leder godkjenner dokumentet før du sender til mottakere(e).
Sekvensiell godkjenning
To eller flere, hvorav minst én leder, godkjenner dokumentet før du sender til mottaker(e).
Når et utgående brev eller internt notat blir elektronisk godkjent, loggfører systemet at dokumentet er godkjent av de(n) som tidligere normalt sett ville ha signert og parafert – medsignert – fysisk. Hvem som står som avsender på notater og utgående brev varierer fra sakstype til sakstype, og du som saksbehandler skal ha oversikt over hva som gjelder for de enkelte sakstypene. Det er dokumentets innhold og dine fullmakter som saksbehandler som avgjør på hvilket nivå dokumentet skal godkjennes.
Utgående dokumenter og interne notater skal som hovedregel produseres direkte i sak- arkivsystemet. Det skal ikke være nødvendig å skanne inn utgående signerte brev til sak- arkivsystemet.
Standardteksten «I samsvar med fullmakt er dette dokumentet godkjent elektronisk og har derfor ingen fysisk signatur» er tilknyttet utgående brevmal for bruk ved elektronisk godkjenning. Du som saksbehandler er ansvarlig for å sende et brev eller notat på godkjenningsrunde til de(n) som skal signere og eventuelt parafere. Når brevet eller notatet er godkjent, skal du fullføre godkjenningsrunden, ferdigstille og sende utgående dokument. Interne notater sendes automatisk til mottaker(e) ved ferdigstillelse. Det samme gjelder for interne kopimottakere på utgående dokument.
På enkelte utgående brev kan du velge å påføre en signatur. Dette kan gjelde dokumenter som omhandler tilbud om ansettelse, fratreden/oppsigelse, eller tildeling av ph.d.-grad, bekreftelser, og dokumenter som sendes utenlandske læresteder som ikke aksepterer brev uten fysisk signatur. I de tilfeller der du ønsker å påføre utgående brev en fysisk signatur kan standardteksten om elektronisk godkjenning i brevmalen fjernes. Merk at dokumentet likevel skal sendes på godkjenningsrunde.
Intern korrespondanse er korrespondanse mellom NTNUs administrative enheter, eller innad i den enkelte enhet. For den interne korrespondansen benyttes interne notat.
Bruk N-notat for dokumenter hvor mottaker skal tildeles oppfølgingsansvar, eller hvor det er viktig at mottaker blir gjort oppmerksom på og aktivt må ta stilling til at dokumentet er mottatt. Mottak utløser krav om oppfølging – restanse – og avskriving.
Avskriving betyr å svare på henvendelsen med et nytt dokument eller å ta henvendelsen for eksempel til orientering eller etterretning.
Bruk X-notat for dokumenter som kun er til informasjon for mottaker, eller for dokumenter som skal journalføres og arkiveres uten mottaker. Mottak utløser ikke krav om oppfølging – restanse – og avskriving. Denne dokumenttypen brukes typisk for dokumenter som møteinnkallinger, møtereferater, saksnotat som inngår i møtebøker til styrer, råd, utvalg og lignende.
Ved bruk av X-notat får avsender ingen bekreftelse på at mottaker har lest notatet, slik man får ved bruk av N-notat.
Bruk S-saksframlegg for å opprette saksframlegg til styre, råd eller utvalg som benytter møte- og utvalgsmodulen i sak- og arkivsystemet. Saksbehandler sender saksframlegg til utvalgssekretæren i det aktuelle styre, råd eller utvalg.
Y-dokument
Merk at dokumenttypen Y-dokument – mappedokument – ikke skal benyttes.
Dersom du skal begynne på en henvendelse oppretter du en ny journalpost. Om du velger ny utgående, ny utgående e-post, N-notat, X-notat eller S-saksframlegg, avhenger av hvem henvendelsen er rettet til. Journalposter som er utgående benyttes for eksterne henvendelser, mens notat og saksframlegg benyttes for interne henvendelser.
Notater, saksframlegg og utgående brev skal du som hovedregel produsere direkte i sak- og arkivsystemet slik at riktig mal og metadata – blant annet saksnummer – påføres hoveddokumentet. Du velger selv om du vil skrive innholdet direkte inn i malen som du henter fra systemet, eller om du vil lage et utkast utenfor systemet og deretter klippe ut og lime tekst inn i dokument tilknyttet en journalpost i sak- og arkivsystemet.
Opplysninger – som metadata eller som en del av et dokument – i et sak- og arkivsystem eller fagsystem faller ofte inn under minst én av tre kategorier: Personopplysninger, sensitive personopplysninger og eller taushetsbelagte opplysninger. En personopplysning kan være en ren personopplysning, som navn eller adresse.
En personopplysning kan være sensitiv, som en persons tilknytning til en fagforening eller seksuelle legning. En personopplysning kan dessuten være taushetsbelagt, som en persons sykdomsdiagnose eller klientforhold med fengselsvesenet. I en særstilling kommer personnummer, som hverken er definert som en sensitiv eller taushetsbelagt opplysning, men som det er gitt særlige regler for bruken av.
Det er primært personopplysningsloven og offentlighetsloven med forskrifter som regulerer bruk og behandling av personopplysninger og sensitive personopplysninger, mens det primært er forvaltningsloven og offentlighetsloven med forskrifter som regulerer bruk og behandling av taushetsbelagte opplysninger.
Offentlighetslovens hjemmel om taushetsplikt kan ikke benyttes alene, den må følges av en henvisning til enten forvaltningsloven eller annen særlovgivning – for eksempel helsepersonelloven, barnevernsloven eller andre. Det finnes også enkelte andre lover som i seg selv pålegger taushetsplikt, som sikkerhetsloven og beskyttelsesinstruksen.
Les mer om personopplysninger og personvern på NTNU.no/personvern (opens new window) og Datatilsynet.no (opens new window).
Du kan sende utgående brev som e-post – med eller uten vedlegg – fra sak- og arkivsystemet eller fra e-postklienten Outlook der du også kan journalføre og arkivere før sending. Dersom
e-postkorrespondanse er ført utenfor sak- og arkivsystemet, er det viktig at denne registreres dersom det i ettertid blir åpenbart at korrespondansen er viktig som dokumentasjon og kan betraktes som et saksdokument.
Sending av utgående brev via e-post – enten som en erstatning for eller som et tillegg til brevpost –kan gjøres gitt at NTNUs retningslinjer for bruk av e-post følges.
Les mer om bruk av og sikker e-post på Innsida.NTNU.no/Sikker e-Post (opens new window).
Du skal IKKE
Sende vedtak som er skjermet med hjemmel på e-post.
Du KAN
Unntaksvis benytte e-post dersom mottaker av ulike årsaker har et særlig behov for å motta informasjon eller dokumenter via e-post.
Merk
Enkeltvedtak skal ikke bare sendes på e-post; hvis det har betydning for mottakerens rettsstilling må det også ha en fysisk kopi.
Det er viktig at du har et bevisst forhold til dette, og det forutsettes at det dreier seg om opplysninger eller dokumenter som ikke er underlagt taushetsplikt, at de kun omhandler mottakers forhold, at mottaker informeres om risikoen ved bruk av e-postkommunikasjon, og samtykker til dette.
eForvaltningsforskriften § 8 har bestemmelser om hvordan enkeltvedtak skal gjøres tilgjengelig for mottaker: «Innholdet i enkeltvedtaket skal gjøres tilgjengelig i egnet informasjonssystem. Dersom parten ber om det, det ikke er hensiktsmessig å kommunisere digitalt med parten via egnet informasjonssystem, det er forsvarlig og annet regelverk ikke er til hinder for dette, kan vedtaket likevel sendes til en elektronisk adresse parten oppgir».
Du kan sende utgående brev på en sikker måte til privatpersoner via sak- og arkivsystemets modul «EDF - sikker digital post». Forsendelsen går til mottakers digitale postkasse hos Digipost eller eBoks. Dersom mottaker ikke har digital postkasse eller har reservert seg mot digital kommunikasjon, sendes dokumentet automatisk til sentral utskriftstjeneste (Posten) og går som brevpost til mottaker.
Du kan også sende utgående brev på en sikker måte til virksomheter, private og offentlige, via sak- og arkivsystemets modul eFormidling. Forsendelsen går til mottakers postboks i Altinn eller direkte inn til virksomhetens sak- og arkivsystem.
Tjenestene tilbys som følge av den nasjonale satsingen hvor digital kommunikasjon skal være hovedregelen i offentlig forvaltning.
Du kan sende utgående brev i posten. Det forutsetter at du skriver ut dokumentene lokalt og legger i konvolutt for utsendelse som brevpost. NTNUs posttjeneste henter og bringer post til alle universitetets bygninger i Trondheim. Gjøvik og Ålesund har andre ordninger.
Les mer om NTNUs posttjeneste på Innsida.NTNU.no/post (opens new window).
Sakstitler, journalpostinnhold og dokumenttittel skal inneholde sentrale og meningsbærende beskrivelser slik at skal være mulig å søke opp akkurat denne saken, journalpost eller dokument. Av søke- og statistikkhensyn skal språket være standardisert på bokmål eller nynorsk[1], men typiske faguttrykk og titler på originalspråket, for eksempel engelsk, kan skrives i tillegg. På mange ensartede saks- og dokumenttyper er det utarbeidet standardtitler.
Merk
Du skal i svært liten grad benytte forkortelser og tegnsetting, da dette kan vanskeliggjøre søk, statistikk og rapporter. Som hovedregel benyttes kun tankestrek (opens new window) som tegnsetting, og det er normalt sett kun godt innarbeidede forkortelser som skal benyttes, som NTNU eller enhetsforkortelser ved NTNU.
Der det finnes standard dokumentmaler med predefinert innhold i sak- og arkivsystemet, skal disse i mest mulig grad benyttes. Dette gjelder blant annet brevmaler – med eller uten tekst for elektronisk godkjenning, notater, arbeidsavtaler og klagebehandling ved sensur.
Se Generelle rutiner for saksbehandling og arkiv ved innføring av elektronisk sak- og arkivsystem ePhorte ved NTNU. Spesifikt, fra side syv: «Av søkehensyn skal språket skal være standardisert på bokmål, men typiske faguttrykk og titler på engelsk(eller andre språk) kan skrives i tillegg. Vær bevisst i bruken av forkortelser.» ↩︎
Det er DOKU som er ansvarlig for å håndtere papirbasert originalt arkivmateriale. Du som saksbehandler skal kun unntaksvis oppbevare originalt arkivmateriale på kontoret eller arbeidsplassen.
Dersom du har behov for fysiske arbeidskopier, skal disse fortrinnsvis skrives ut fra sak- og arkivsystemet. Du er selv ansvarlig for at slike kopier blir forsvarlig oppbevart og senere makulert så fort behovet for å oppbevare disse lokalt ikke lenger er til stede.
Systematiserte skygge- eller kopiarkiv hos deg som saksbehandler eller ved enhetene må unngås. Kopiarkiv er uheldig fordi det øker risikoen for at journalføringspliktig og eller arkivverdig dokumentasjon ikke når fram til DOKU, samt at det fort kan oppstå tvil om hvorvidt et kopiarkiv i praksis kan inneholde originalt arkivmateriale. Å gjennomgå et kopiarkiv i ettertid for å lokalisere eventuell arkivverdig dokumentasjon er omfattende og ressurskrevende.
Den samme problematikken er til stede der det opprettes filstrukturer hvor man lagrer saksdokumenter i elektronisk versjon. Det er viktig at du er bevisst på at all saksdokumentasjon må vurderes for journalføring og arkivering i sak- og arkivsystemet.
Som ansatt ved NTNU er du underlagt forvaltningsloven, som i § 13 slår fast at «enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang til eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:
Noens personlige forhold, eller
Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår. (…)»
Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerskap, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.
Som personlige forhold kan regnes fysisk og psykisk helse, en persons karakter, følelsesliv og holdninger til politiske og religiøse spørsmål, familiære forhold, samt økonomiske forhold.
Denne taushetsplikten gjelder selv om man ikke har undertegnet en særskilt taushetserklæring, og gjelder også etter at man har sluttet i jobben. Taushetsplikten faller normalt bort etter 60 år dersom ikke særlovgivning fastsetter forlenget taushetsplikt.
Taushetsplikten er imidlertid forenklet sett ikke til hinder for at opplysninger kan gjøres kjent etter samtykke, til part, som anonymisert statistikk, for bruk til det aktuelle formål, til andre tjenestemenn innenfor organet som har et tjenstlig behov – for eksempel saksbehandlere og dokumentasjonsforvaltning, der man har lovhjemmel for å utlevere til andre forvaltningsorgan eller for bruk i forskning.
NTNUs saksdokumenter offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov. Du må gjøre deg kjent med offentlighetsloven og tilhørende forskrift og hvordan regelverket skal praktiseres.
Du som saksbehandler er ansvarlig for at eventuell tilgangskode og hjemmel blir registrert i tilknytning til dokumentet. Offentlighetsvurderingen kan gjøres sammen med leder. DOKU kan bistå i vurderingen. NTNU praktiserer meroffentlighet, jamfør offentlighetsloven § 11. Det vil si at når noen ber om innsyn i et dokument, skal det vurderes om dokumentets innhold bør kunne gjøres kjent helt eller delvis, selv om det etter offentlighetsloven kan eller skal unntas fra offentlighet.
Ved intern korrespondanse mellom enheter ved NTNU benyttes som hovedregel N-notater. Dokumenter som blir utvekslet mellom fakulteter eller sendt fra administrasjonen til et kollegialt organ kan ikke unntas offentlighet etter offentlighetsloven § 14 om organinterne dokumenter, jamfør forskrift til offentlighetsloven § 8.
Tilgangskoder og hjemmel styrer hvilke interne brukere av sak- og arkivsystemet som får lese de elektroniske dokumentene. Følgende tilgangskoder benyttes:
F: Forskning og fagsaker
FS: Studiesaker – herunder karakteropplysninger
H: Helse, miljø og sikkerhet
K: Kompendier
L: Ledelse
PM: Personalmappe - saksnivå
P: Personalsaker
PX: Personalsaker, særlig sensitive personopplysninger
S: Studentsaker
SX: Student- og ph.d-saker, særlig sensitive personopplysninger
SO: Studentombudets saker
U: Unntatt offentlighet
Ø: Økonomisaker
XX: Midlertidig sperret – i påvente av offentlighetsvurdering
NTNU er lovpålagt å journalføre og arkivere sine saksdokumenter. For å kunne oppfylle dette kravet må DOKU bedrive aktiv dokumentfangst. En forutsetning for dette er å identifisere områder der arkivverdige dokumentasjon skapes. DOKU er avhengig av hjelp fra hele organisasjonen for å gjøre dette arbeidet, og den enkelte medarbeider hos DOKU må ha god kjennskap til organisasjonsstrukturen, virksomheten, ansvarsfordelingen og dokumentflyten.
NTNU har i samarbeid med andre institusjoner i universitets- og høyskolesektoren (UH) gjennomført en funksjonsanalyse som beskriver virksomhetens oppgaver som skaper saksdokumenter. I funksjonsanalysen fra 2020/21 er hovedfunksjoner med underfunksjoner identifisert. En funksjon blir igjen delt opp i aktiviteter. Aktiviteten deles opp i transaksjoner, og det er selve transaksjonene som skaper saks- og arkivdokumenter.
Funksjonsanalyse – prosesser, aktiviteter, transaksjoner, saksdokumenter (vedlegg).
En saksmappe er en overordnet betegnelse for en eller flere journalposter med dokumenter innenfor samme tema. Saksmappen er registrert med opplysninger (metadata) som er felles for alle journalpostene med dokumenter i saksmappen. En sak kan ferdigstilles og avsluttes når alle journalpostene er behandlet og man ikke forventer at det vil komme nye tilførsler av dokumenter. Saksbehandler har anledning til å merke en sak som status ferdig, men det er DOKU som foretar selve avsluttingen – status avsluttet – etter gjeldende rutiner.
En journalpost inneholder alltid et hoveddokument. I tillegg kan den også inneholde ett eller flere vedlegg til hoveddokumentet. I journalposten registreres opplysninger (metadata) for å forstå dokumentets innhold og opplysninger som er nødvendige for å knytte journalposten til den overordnede saksmappen, for eksempel journalpostnummer.
Et dokument er en avgrenset informasjonsmengde som kan være lagret fysisk eller digitalt, typisk på papir, i et elektronisk system eller andre medier som brev, notater, regneark, SMS, MMS, foto eller video. I sak- og arkivsystemet vil et hvert dokument alltid være tilknyttet minst én journalpost, enten som et hoveddokument eller som et vedlegg.
Det finnes fem hoveddokumenttyper i sak - og arkivsystemet, som alle kan ha tilknyttede vedlegg:
I - Inngående
U - Utgående
N - Internt notat med restanse
X - Internt notat uten restanse
S - Saksframlegg
Kvaliteten på NTNUs arkiv- og dokumentasjonsforvaltning er direkte koblet til kvaliteten på rutinene og DOKUs muligheter for å utføre utviklingsarbeid. Arkivrutiner er ikke statiske. Ved å revidere og oppdatere eksisterende rutiner jevnlig, og utvikle nye rutiner ved behov, bidrar DOKU til at NTNU har en effektiv og forskriftsmessig arkiv- og dokumentasjonsforvaltning. Det er viktig at arkivrutiner utvikles i forkant av organisatoriske endringer, systemutviklinger og virksomhetsutvidelser, og at DOKU involveres tidlig i prosessen.
Saksområdene er inndelt i egne undersider, se oversikt under.
Behandling av ansettelsessaker er regulert av:
Arkivloven med forskrifter
Forvaltningsloven med forskrifter
Offentlighetsloven med forskrifter
Statsansatteloven med forskrifter
Arbeidsmiljøloven med forskrifter
Stillingssøknader er saksdokument og journalføringsplikten gjelder.
Deler av saksbehandlingen i tilsettingssaker skjer i rekrutteringssystemet Jobbnorge. Det er satt opp en integrasjon mellom Jobbnorge og sak- og arkivsystemet for automatisk overføring av utlysningstekst, offentlig søkerliste og utvidet søkerliste.
Følgende dokumenter kan inngå i en ansettelsessak:
Anmodning om utlysing eller tilsetting som N-notat fra leder/enhet til ansettelsesmyndighet
Utlysningstekst på alle målformer og språk
Forslag til oppnevning av sakkyndig komite eller evalueringskomite
Oppnevning av sakkyndig komite eller evalueringskomite
Offentlig søkerliste
Utvidet søkerliste
Sakkyndig vurdering/faglig evaluering
Pedagogisk vurdering
Innstilling
Protokoll eller vedtak til ansettelsesutvalg eller ansettelsesråd
Tilbudsbrev
Aksept eller avslag fra søker
Eventuelle lønnskrav før arbeidsavtale er signert
Merk
Søknaden til den som blir tilsatt overføres til personalmappe.
Registreringsrutiner for personaldokumentasjon?
Se siden Personaldokumentasjon!
Hvem som søker en stilling er som hovedregel offentlig, men søker kan unntas fra offentlighet dersom søkeren selv ber om dette. Ved vurderingen om en slik anmodning skal tas til følge, skal det legges vekt på om det knytter seg særlig offentlig interesse til stillingen. Jo større offentlig interesse, jo større skal terskelen være for å unnta søkeres navn fra offentlighet.
I utlysningsteksten skal det gjøres oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om ikke å bli oppført på søkerlisten. Dersom anmodningen ikke tas til følge, skal søkeren varsles om dette.
Dersom en stilling kunngjøres utenfor rekrutteringssystemet, må alle saksdokumenter registreres fortløpende i sak- og arkivsystemet.
Utlysing av stillinger som studentassistent eller læringsassistent og lignende er også underlagt journalføringsplikt. Det opprettes som regel én samlesak per enhet per semester. I denne saken skal samme dokumenter som i en ordinær ansettelsessak inkluderes. Signert arbeidsavtale registreres i personalmappe.
Eksterne høringer kommer fra for eksempel departementer eller andre offentlige etater. Høringer kan gjelde lov- eller forskriftsendringer, instrukser, eksterne rundskriv, rapporter eller annet. DOKU journalfører og arkiverer høringer som sendes til NTNU. Høringssaken kan behandles i fellesadministrasjonen.
Saksbehandler må vurdere om det er behov for å samle inn uttalelser fra andre enheter. For å innhente uttalelser utarbeider saksbehandler et internt N-notat i saken som sendes til den aktuelle enheten. Saksfordeler på mottakende enhet fordeler til riktig saksbehandler. Saksbehandler som har fått fordelt henvendelsen må også vurdere om det er behov for å innhente uttalelser fra andre personer eller enheter. Svar skal registreres som et internt N-notat i saken. Saksbehandler sammenfatter svar og utarbeider høringssvar. Svar skal registreres enten som utgående brev i saken eller som inngående dokument med kvittering som inneholder høringssvaret.
Dersom en faglig uttalelse etterspørres, sendes saken til det mest relevante fakultetet. Saksbehandler på fakultet må vurdere om det er behov for å innhente uttalelse fra andre personer eller enheter. Saksbehandler sammenfatter og utarbeider høringssvar. Svar til ekstern part skal registreres som utgående brev i saken eller som inngående dokument med kvittering som inneholder høringssvaret.
Dersom flere fakultet er relevante i høringssaken, får andre fakultet saken i kopi med mulighet til å gi innspill til fakultetet som har fått saken. Dersom det er behov for mer omfattende koordinering, kan saken bringes tilbake for sentral koordinering, jamfør dekanmøte 13.02.2012 (sak 2012/17, dokument 13) og dekanmøte 29.08.2011 (sak 2011/36, dokument 33).
Interne høringer går til en eller flere enheter. Dette kan være utkast til høringssvar, utarbeidelse av interne retningslinjer og regelverk, budsjettprosess eller annet.
Saksbehandler sender et internt N-notat. Dette notatet beskriver hva som forventes av mottakende enhet og frist for svar. Mottaker av N-notatet skal være enhet. Saksfordeler ved enhet fordeler til riktig saksbehandler. Svar sendes som et internt N-notat i saken. Saksbehandler sammenfatter mottatte svar fra enhetene og utarbeider et endelig notat, brev eller saksframlegg som registreres i saken.
Økonomiavdelingen, Seksjon for økonomitjenester, Innkjøp har utarbeidet sentrale rutiner for innkjøp og anskaffelser. Les mer om innkjøp og anskaffelser på Innsida Innsida.ntnu.no/bestille (opens new window).
Registreringsrutiner
Under arbeid 2021.
Fra 01.01.2014 ble arkivdelen personaldokumentasjon, PERS, og elektronisk personalmappe i sak- og arkivsystemet innført. Fra samme dato ble de fysiske personalmappene avviklet.
Alle saker og dokumenter som gjelder en ansatts personaldokumentasjon skal kunne søkes fram i sak- og arkivsystemet via navn og eller ansattnummer fra fagsystemet Paga. For at dette prinsippet skal fungere, må ansattes navn være registrert i tittel på saksmappen med ansattnummer registrert som ordningsverdi i saksmappen.
Registreringsrutiner
Administrasjon arbeidsforhold (vedlegg)
Arbeidsavtaler - forlengelser – opphør (vedlegg)
Sykefravær - HMS - IA (vedlegg)
Opprykk etter kompetanse (vedlegg)
Unntak
Personalsak vedrørende disiplinærreaksjoner, suspensjon, avskjed og konflikter, registreres som egen tematisk sak i personalarkivet. Tittel på tematisk sak tilpasses etter disiplinærforholdet. Sakene skjermes og unntas offentlighet i sin helhet med tilgangskode U. Kun saksbehandler som eier saken har da tilgang. For å gi flere lesetilgang til saken opprettes ad hoc tilgangsgruppe.
Opprette personalmappe (vedlegg).
Sakene med dokumenter vil til sammen utgjøre den tilsattes elektroniske personalmappe. Kun de som har saksbehandlingsansvar skal ha tilgang til saker og dokumenter i personalarkivet.
Autorisering – lesetilgang til skjermet informasjon og dokumenter – for de som har saksbehandlingsansvar:
Personlig
For egen enhet
Lese alle skjermede dokumenter til eller fra egen enhet, og lese alle skjermede dokumenter som tilhører underliggende enheter
Ingen lesetilgang uten personlig autorisering
Kan få lesetilgang som medlem av tilgangsgruppe – faste og ad hoc, som kopimottaker og som saksansvarlig. Forutsetter personlig autorisering
Les mer om tilgangskoder og skjerming av informasjon og dokumenter (vedlegg).
Personaldokumentasjon finnes både i arkivdelen sak og arkivdelen personal. I arkivdelen personal arkiveres dokumentasjon som kun omhandler den ansatte, personalmappene. I arkivdelen sak arkiveres saker av prinsipiell art, presedenssaker, eller saker som berører grupper av ansatte. I tillegg kan det ligge personaldokumentasjon i fagsystemer.
Dokumenter mellom NTNU og ansatt ble journalført og arkivert i sak- og arkivsystemet fra desember 2004. Dokumentene ble arkivert som elektroniske kopier i personalmappesaken, mens papirdokumentene ble arkivert i den papirbaserte personalmappen.
Interne notater og utgående brev ble journalført og arkivert i elektronisk personalmappe, men i mange tilfeller ble ikke dokumentene overført til den papirbaserte personalmappen. Det er også tilfeller der dokumenter ikke er journalført og arkivert elektronisk, men er kun i den papirbaserte personalmappen.
Ved periodiseringen av arkivet i januar 2010 ble alle personalmapper med klassifiseringen 221 personalmappe overført til ny arkivdel NTNU-EMNE2. Den papirbaserte personalmappen var den gjeldende arkivversjonen fram til 31.12.2013.
Merk
Eksisterende fysiske personalmapper skal beholdes og ikke kasseres.
Fagsystemet Paga inneholder personaldokumentasjon på områder som lønn, skattetrekk, sykefravær, permisjoner, ferie og reiseregninger.
Alle saker og dokumenter som gjelder en doktorgradskandidat – en ph.d.-kandidat ved NTNU – skal kunne søkes fram via kandidatens navn i sak- og arkivsystemet. For at dette prinsippet skal fungere, må kandidatens navn være registrert i tittel på saksmappe.
Det er utarbeidet felles registreringsrutiner for ph.d.-dokumentasjon som er tilpasset saksforholdet.
Registreringsrutiner
Kandidatmapper opprettes ved det fakultet der kandidaten har fått opptak til ph.d.-programmet – eventuelt skal bedømmes for graden (dr.philos). Personer ansatt som stipendiat ved NTNU vil ha både en kandidatmappe og en personalmappe, mens eksternfinansierte ph.d.-kandidater kun vil ha en kandidatmappe.
I kandidatmappene samler man det meste av dokumentasjon som angår den forskningsmessige delen av ph.d.-programmet. Eksempler på dokumentasjon som skal i kandidatmappen (listen er ikke uttømmende):
Søknad om opptak – med eventuelt vedlegg
Instituttets faglige vurdering
Opptak og avslag
Ph.d.-avtale
Veilederrapport
Framdriftsrapport
Søknad om å få avhandlingen bedømt
Medforfattererklæringer
Bedømmelseskomiteens vurdering av avhandlingen
Kunngjøring av disputas
Bedømmelseskomiteens evaluering av prøveforelesning og disputas
Kreering – tildeling av grad
Dersom det skal avholde et ph.d.-kurs, er dette en del av virksomheten som må dokumenteres. Invitasjonen som sendes ut skal arkiveres, og i tillegg skal kursprogrammet – pensumlisten – og eventuelle utstedte kursbevis arkiveres.
Ph.d-dokumentasjon (vedlegg)
Prosjekteier vil som hovedregel være institutt eller fakultet. Saksbehandler og eller lokal prosjektstøtte tilknytter saksdokumenter i prosjektsaken. DOKU har arkivfaglig oppfølging.
Ekstern- og internfinansierte prosjekter kan deles inn i tre faser:
Etablering
Gjennomføring
Avslutning
I disse tre fasene vil det pågå både vitenskapelig – faglig – og rent administrative aktiviteter. Fasene skaper ulike typer saksdokumenter som skal journalføres og arkiveres.
Dette gjelder også prosjektets etableringsfase. Egne saksmapper med søknader og tilhørende korrespondanse opprettes i sak- og arkivsystemet. I saksmappene skal man kunne finne:
Søknader og anbud
Prosjektklassifisering – vurdering av hvilken type prosjekt, bidragsfinansiert eller oppdragsfinansiert
Notater rundt søknadsprosess
Korrespondanse, inklusive e-post som har betydning for søknadsprosessen
Svar på søknad
Revidert søknad
Svar på søknad, avslag på søknad
I prosjektets gjennomførings- og avslutningsfase skal blant annet følgende dokumenter kunne gjenfinnes i saksmappen:
Tilsagnsbrev, innvilget søknad
Underskrevet kontrakt
Samarbeidskontrakter med andre enheter eller institusjoner
Prosjektbudsjett
Korrespondanse til eller fra oppdragsgiver som omhandler rettigheter plikter og kontraktsforhold
Prosjektendringer
Framdriftsrapporter
Årsrapporter
Sluttrapport
Merk
Regnskapsmateriale skal ikke arkiveres i sak- og arkivsystemet.
Ansettelsessaker som blir til på grunnlag av påbegynt prosjekt registreres som egne saker. Det er utarbeidet felles registreringsrutiner for hvordan ansettelsessaker skal registreres.
Rektorvedtak vil være avgjørelser som gjelder rettigheter og plikter til et ubestemt antall, eller en ubestemt krets av personer. Det vil kunne oppstå spørsmål om avgjørelsen er et vedtak. Med vedtak menes hvilke avgjørelser det dreier seg om. Enkeltvedtak vil falle utenfor, altså vedtak som gjelder en eller flere bestemte personer.
Eksempler på hva som kan være rektorvedtak (ikke uttømmende liste):
Rektor får myndighet i en styresak til å fastsette nærmere bestemmelse om noe, for eksempel sidegjøremål
Retningslinjer innenfor et område
Utfyllende regler for sivilingeniør- og lektorutdanning
Instruks for eksamenskandidater, eksamensinspektører og faglærers tilstedeværelse i lokalet under eksamen
Emnebeskrivelser i Eksperter i Team
Oppnevning av ekstern sensor i Eksperter i Team
Opprettelse av ph.d.-program
Endring av navn på studieprogram
Vedta endringer i standardavtaler
Adgangsbegrensninger i emner
Oppnevning av opptakskomite
Fastsette andre rangeringsregler enn de ordinære ved opptak til enkelte masterprogram
Bestemmelser for fellesemnene ex.phil.-, ex.fac.- og perspektivemnet
Handlingsplaner/politikk
Det er utarbeidet felles registreringsrutiner i sak- og arkivsystemet for rektorvedtak.
Alle saker og dokumenter som gjelder en student skal kunne søkes fram via studentens navn og eller fødselsnummer i sak- og arkivsystemet. For at dette prinsippet skal fungere, må studentens navn være registrert i tittel på saksmappe med fødselsnummer som ordningsverdi.
Det er utarbeidet felles registreringsrutiner i sak- og arkivsystemet for studentdokumentasjon som er tilpasset saksforholdet.
Registreringsrutiner
Eksamen (vedlegg)
Fusk (vedlegg)
Master (vedlegg)
Opptak (vedlegg)
Politiattest (vedlegg)
Praksis (vedlegg)
Skikkethet (vedlegg)
Studieforløp (vedlegg)
Tilrettelegging (vedlegg)
Se også siden Studie- og eksamensdokumentasjon!
Fra 2. oktober 2017 kom NTNUs første studentombud på plass. Les mer om studentombudet på NTNU.no/studentombud (opens new window). Studentombudet er opprettet som egen administrativ enhet og egen tilgangskode SO benyttes for saker unntatt offentlighet i sak- og arkivsystemet.
Studentombudet har taushetsplikt etter forvaltningsloven §13 om forhold hen blir kjent med gjennom sin rolle som ombud. Studentombudet har bare innsyn i taushetsbelagte opplysninger i den grad studenten det gjelder har gitt samtykke til innsyn.
Spørsmål om innsyn i saker hos studentombudet følger reglene i offentlighetsloven.
Det har vært en gradvis overgang fra trykte til digitale studiehåndbøker. DOKU har trykte eksemplarer i fjernarkivet på Dora. Digitale utgaver av studiehåndbøkene finnes på NTNU.no/studier/studiehandbok (opens new window).
Studiehåndbøker finnes innenfor følgende områder:
Arkitektur- og design
Humanistiske fag
Ingeniørfag (bachelor)
Master i teknologi (sivilingeniør)
Medisin og helsefag
Realfag og informatikk
Samfunns- og utdanningsvitenskapelige fag
Økonomi
Doktorgradsstudiet - Ph.d.-studiet
Emnebeskrivelser inngår ikke som en del av studiehåndbøkene. Emnebeskrivelsene finnes publisert på NTNU.no/studier/emner (opens new window). Emnebeskrivelsene fra studieårene 2008-2009 er arkivert i sak- og arkivsystemet.
Pensum dokumenterer undervisning i fag og skal arkiveres og bevares. Fakultetene oppretter saksmappe i sak- og arkivsystemet og arkiverer pensumlistene for fagene.
Eksamensoppgaver arkiveres og bevares. Riksarkivaren har fattet eget vedtak om bevaring og kassasjon av eksamensbesvarelser med mer.
Instituttene og enhetene utarbeider oppgavesett og tilhørende sensorveiledninger og sørger for arkiveringen av disse dokumentene i sak- og arkivsystemet. Én saksmappe per institutt per semester, eventuelt én saksmappe per emnekode. Hver eksamensoppgave registreres som egen journalpost (X-notat), og sensorveiledning tilknyttes som vedlegg. Dokumentdato settes lik eksamensdato. Oppgavesett til eventuell kontinuasjonseksamen arkiveres i den saksmappen hvor det opprinnelige oppgavesettet ligger.
Eksamensbesvarelser på papir eldre enn de fire siste semestre makuleres.
Merk
Eksamensbesvarelser på papir eldre enn de fire siste semestre skal ikke overføres til fjernarkiv, Dora, for oppbevaring.
Følgende rutine gjelder for eksamensbesvarelser på papir som skal oppbevares i fjernarkiv, Dora, før makulering.
Eksamensbesvarelsene tas ut av konvoluttene, sorteres pr emnekode i stigende rekkefølge etter kandidatnummer og legges i arkivbokser. Eventuelle plastlommer fjernes. Boksene merkes med emnekode og kandidatnummer fra - til på framsiden/kortsiden av esken (ikke på lokket)
Boksene stables i postbur/container (ta kontakt med transporten ved NTNU), eller i pappesker/flyttekasser som settes på paller (ikke mere enn 2 kasser i høyden). Merkes godt med innhold, avsender og mottaker. Arkivbokser og esker bestilles gjennom NTNUs innkjøpssystem. (Benytt gjerne Maske Arkivboks A4 6 cm, varenummer 2441002, og Arkivboks A4 10 cm, varenummer 2441004.)
Kontakt DOKU før bestilling av transport for å avtale oversendelse av materialet
Bestill transport hos Transportsentralen via Innsida (via system Lydia)
Sending av arkivmateriale
Du finner mer informasjon på Innsida.NTNU.no/Oppbevaring av arkivmateriale (opens new window).
Studenter som har avlagt eksamen kan kreve begrunnelse for sensur. Sensurfristen er tre uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. For masteroppgaven eller hovedoppgaven er sensurfristen tre måneder.
Frister
Frist for å framsette krav om begrunnelse er tre uker etter at sensur er kunngjort.
Frist for å framsette klage på sensur er tre uker etter at sensur er kunngjort.
Behandling av klagesaker skal skje uten ugrunnet opphold, det vil si så raskt som mulig. Se forvaltningsloven §11 a. Om saken ikke er ferdigbehandlet i løpet av en måned skal fakultetet eller instituttet sende et foreløpig svar til studenten. Karakterfastsetting ved klagesensur kan ikke påklages, men studenten kan be om begrunnelse også etter klagesensur.
Studenter sender inn begrunnelse eller klage i Studentweb eller via eget nettskjema.
Skjema for begrunnelse eller klage mottas av DOKU. Skjema journalføres og arkiveres i sak- og arkivsystemet av en robotisert prosess, og fordeles til riktig fakultet eller institutt for videre saksbehandling.
Klager sendt inn i Studentweb overføres automatisk til sak- og arkivsystemet via integrasjonsløsning fra FS. Det samme skjer for svar på klage. Inngående klage og svar på klage knyttes sammen i en saksmappe som gjelder den enkelte student.
Krav om begrunnelse sendt inn i Studentweb blir saksbehandlet i Studentweb og Inspera. Det er ingen overføringer av dokumenter eller opplysninger til sak- og arkivsystemet.
Les mer om begrunnelse og klage på sensur på Innsida.NTNU.no/Begrunnelse og klage (opens new window).
NTNU skal arkivere bacheloroppgaver, masteroppgaver, hovedoppgaver og doktorgradsavhandlinger. Arkivering skjer i NTNUs institusjonelle arkiv NTNU Open.
Les mer om arkivering og publisering i NTNU Open på Innsida.NTNU.no/Publisering og båndlegging av oppgaver (opens new window).
Papirkopi av utstedt og signert vitnemål arkiveres i fjernarkiv, Dora. Kopi av utstedt og signert vitnemål fra NTNU er arkivert i sak- og arkivsystemet fra 01.01.2016. Kopi av utstedt og signert vitnemål fra de tidligere høgskolene Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik er arkivert i sak- og arkivsystemet fra 01.01.2017.
Se internt notat datert 09.05.2016 med saksnummer 2016/11394.
For å søke etter vitnemål arkivert for perioden januar 2016 til april 2018 må du søke på studentens navn i feltet journalpostinnhold eller i feltet avsender eller mottaker. Registrering er utført manuelt.
For å søke etter vitnemål arkivert fra mai 2018 søker du på studentens navn enten i sakstittel eller i journalpostinnhold. Registrering er utført av robot.
Fra 1. juni 2022 fikk alle som fullførte et bachelorprogram, norsk masterprogram og PPU utstedt digitale vitnemål. Fra og med 1. juni 2023 innføres digitale vitnemål for alle. Det vil være noen fellesgradsprogram som fortsatt får vitnemål i papir. Det digitale vitnemålet og Diploma Supplement blir tilgjengelig i Studentweb og Vitnemålsportalen.
Vitnemålsdatabasen fra SVT-fakultetet
Vitnemålsdatabasen var primært et administrativt verktøy for å kunne se hvor i godkjenningsprosessen et vitnemål befant seg og når det ble sendt ut fra fakultetet. Kopi av alle vitnemål fra og med 2005 var registrert i databasen, unntatt ph.d.-vitnemålene som var registrert fra april 2007 og PPU-vitnemålene som var registrert fra september 2008. Vitnemålene fra SVT-fakultetets vitnemålsdatabase – cirka 11 000 – er hentet ut og registreres i sak- og arkivsystemet av en robotisert prosess. For å søke etter vitnemål fra den tidligere vitnemålsdatabasen, søker du på studentens navn enten i sakstittel eller i journalpostinnhold.
Politiattest kreves ved opptak til studier der studenter kan komme i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre sårbare grupper som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring. Dette gjelder lærer- og lektorutdanninger, helseutdanninger, videreutdanninger og årsstudium som har praksis.
NTNU har fastsatt egne interne rutiner for mottak og behandling av politiattester med og uten merknader.
Les mer om opptak og politiattest på NTNU.no/Studier/Opptak/Politiattest (opens new window). Se også internt notat i sak 2011/4408.
Politiregisterforskriften § 37-2 – Oppbevaring av politiattest hos mottakeren
Politiattesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Politiattesten kan oppbevares så lenge det er nødvendig for formålet med politiattesten, men ikke utover det tidspunkt vedkommende slutter i den stillingen som ga grunnlaget for vandelskontroll. Politiattest som ikke lenger er nødvendig for formålet skal tilintetgjøres. Offentlige mottakere skal slette politiattesten i samsvar med § 16-2 annet ledd nr. 2.
Politiregisterforskriften § 16-2 – Nærmere om begrepet sletting
Sletting etter politiregisterloven eller denne forskriften innebærer at opplysningen skal fjernes fra registre eller andre systemer. Etter at opplysningene er fjernet fra registrene skal opplysningene behandles i samsvar med arkivlovgivningen ved at de enten
Tilintetgjøres, dersom de kan arkivbegrenses
Kasseres etter vedtak av Riksarkivaren, eller
Bevares og avleveres til Arkivverket, jf arkivloven § 9 og § 10
Riksarkivarens kassasjonsvedtak nummer 898
Politiattester som innhentes i forbindelse med tilsettingssak er å betrakte som et saksdokument, jamfør forskrift 11.12.1998 nr. 1193 om offentlige arkiv § 2-6. Det må registreres i journal at slikt dokument er innhentet. Med hjemmel i § 9 i lov 04.12.1992 nr. 126 om arkiv fastsetter Riksarkivaren at slik attest kan kasseres når det ikke lenger foreligger et administrativt behov for å ha den tilgjengelig. Det er ikke nødvendig å skanne politiattesten inn i elektronisk arkivsystem.
Det er ikke nødvendig å skanne selve politiattesten og knytte denne til sak- og arkivsystemet, men det bør framgå av journal at politiattest er innhentet, mottatt. Jamfør vedtak Riksarkivaren. Praktisk tilrettelegging, oppbevaring, arkivering og makulering av politiattest gjøres av DOKU i samråd med studie der bestemmelsene om politiattest gjelder.
Ved avklaring 15.01.2018 er det kun politiattester med merknad som krever oppfølging og saksbehandling og som journalføres og arkiveres i sak- og arkivsystemet.
Dokumentasjon av virksomheten for styrer, råd og utvalg (SRU) av formell karakter journalføres og arkiveres. Eksempler på SRU er:
Styret NTNU
Fakultetsstyre og -råd,
Instituttstyre og -råd,
Ansettelsesråd og -utvalg
Forskningsutvalg
Studieutvalg
Undervisningsutvalg
Arbeidsutvalg
Fagråd
Programråd
Samarbeidsorgan
Se egen oversikt over NTNUs styre, utvalg og råd på Innsida (opens new window).
Referater, protokoller, vedtak og lignende før innføringen av digitalt sak- og arkivsystem i 2004/2005 er i all hovedsak arkivert på papir, og deretter i hovedsak digitalt. Fra og med 2012 skal dette materialet være digitalisert. Arkivering er utført enten som én saksmappe per SRU for en gitt periode eller som én saksmappe for hvert møte.
Registreringsrutiner
Vitenskapsmuseet (VM) (vedlegg)
Se etter nye saker eller dokumenter fordelt til deg (opens new window)
Registrere dokumenter du har mottatt direkte, for eksempel via epost (opens new window) eller via import (opens new window)
Ferdigstille dokumenter: Sette status til F - Ferdigstilt (opens new window)
Påse at det ikke ligger uferdig arbeid ifra uken i ePhorte
Kontroller at all informasjon er korrekt og komplett
Sjekk at dokumentet lar seg åpne og at innholdet er leselig
Vurder om dokumentet og/eller tittel på journalpost skal skjermes eller være åpen for offentligheten
Samme som ukentlig
Ikke la journalposter (opens new window)/dokumenter (opens new window) bli liggende under arbeid
NTNU har et fullelektronisk sak- og arkivsystem. Systemet tar imot, produserer og arkiverer sak- og arkivdokumenter elektronisk. Arkivloven, arkivforskriften og Riksarkivarens forskrift hjemler bruk av arkivsystem for elektroniske sak- og arkivdokumenter. DOKU er systemansvarlig.
Ansvarsforhold og rutiner som nærmere beskrevet nedenfor er med bakgrunn i kravene i Riksarkivarens forskrift kapittel 3, § 3-2.
Konfigurasjonsdokumentet for sak- og arkivsystemet inneholder registreringene for systemadministratormodulen. Det er viktig å holde dette adskilt fra endringer i konfigurasjonsfilen og andre endringer i servere og databaser. Endringer i systemadministratormodulen vil kunne påvirke brukervennligheten. Endringer skal av den grunn testes i testmiljøet før endringer utføres i produksjon.
Konfigurasjonsdokumentet er registrert i sak 2011/16396.
Ledere melder inn ansattes behov for brukertilgang til DOKU. Ansatt får tildelt brukeridentitet med en rolle som er tilknyttet en administrativ enhet. Det er utarbeidet eget meldeskjema som sendes til DOKU. Rolle og rettigheter gis på bakgrunn av opplysninger i mottatt meldeskjema.
Brukertilgang gis for den perioden den ansatte har arbeidsoppgaver som gir rett til tilgangen. Opphør av behovet må meldes til systemansvarlig. Dersom det skjer endringer etter at tildelt rolle og rettigheter er utført, må dette meldes for korrigering av rolle eller tilganger. Tildelt brukeridentitet er personlig, og passord skal aldri overdras til andre – heller ikke IT-personell og brukerstøtte, i samsvar med NTNUs IT-reglement.
DOKU er ansvarlig for å opprette, autorisere og avslutte brukere etter anvisning fra ansvarlig innmelder. Systemansvarlig har ansvar for at dette blir vedlikeholdt kontinuerlig, og skal ikke gjøre endringer i brukerrettighetene uten skriftlig beskjed. Vedlikehold av brukerrettigheter er grunnleggende for sikkerheten i sak- og arkivsystemet.
Tilgangskoder i kombinasjon med lovhjemmel benyttes for å skjerme tekst og informasjon fra å komme på offentlig journal, og til å begrense hva brukere får lov til å lese og søke etter internt i sak- og arkivsystemet. Brukere får automatisk tildelt et standard sett med tilgangskoder. Tilgangskoder utover standard tildeling er bestemt ut fra innmeldt behov.
Når bruker autoriseres med tilgangskoder for egne saksmapper, journalposter og dokumenter:
Når bruker autoriseres med tilgangskoder for administrativ enhet:
Rettigheter basert på rolle (vedlegg)
DX: FoU – særlig sensitive personopplysninger
F: Forskning, Fagsaker
FS: Studiesaker
H: Helse, miljø og sikkerhet
K: Kompendier
L: Ledelse
MU: Møte- og utvalgsdokument
PM: Personalmappe - saksmappenivå
P: Personalsaker
PX: Personalsaker, særlig sensitive personopplysninger
S: Student- og ph.d.-saker
SB: Sikkerhet og beredskap
SO: Unntatt offentlighet studentombudet
SX: Student- og ph.d-saker, særlig sensitive personopplysninger
U: Unntatt offentlighet
Ø: Økonomisaker
XX: Midlertidig sperret (i påvente av offentlighetsvurdering)
I sak- og arkivsystemet skal alle elektroniske dokumenter lagres i godkjente filformater. Filformater har blant annet betydning for senere avlevering og deponering til Arkivverket. Godkjente filformater er til enhver tid beskrevet i Riksarkivarens forskrift kapittel 5, del IV, § 5-17.
Sak- og arkivdokumenter omgjøres av en egen PDF-konverter tilknyttet sak- og arkivsystemet til filformatet PDF/A. Konverteringen skjer når journalposten settes til status J – journalført – av DOKU. PDF-konverteren benyttes til å konvertere filformat som brukes til produksjon av tekstdokumenter, regneark, lysbilder og e-post som DOC, DOCX, ODT, XLS, XLSX, PPT, PPTX, HTML, MSG. Dokumenter som er tilknyttet og arkivert i arkivformat blir ikke konvertert.
Kontroll av om konverteringen har vært vellykket blir fanget opp ved kvalitetssikringen utført av DOKU ved journalføring, offentlig journal og rapport om dokumenter journalført – status J og dokumentformat.
For autentisering og signering av dokumenter se siden Saksbehandling og arkivering, under Godkjenne dokument. Digital signatur benyttes ikke i sak- og arkivsystemet. Digitalt signerte dokumenter mottas fra tjenesten eSignering via integrasjonsoppsettet.
Saksbehandler som skriver og ferdigstiller dokumenter har ansvar for at dette blir registrert på en korrekt måte, se siden Saksbehandling og arkivering. DOKU har ansvaret for å kvalitetssikre alle registreringer som blir gjort i journalen.
DOKU er ansvarlig for at inngående saksdokumenter på papir skannes. Programmet PixEdit benyttes av DOKU som skanneprogram, og programmet utfører automatisk etterbehandling av skannede dokumenter i henhold til konfigurasjon. Følgende kontrolleres etter utført skanning:
At alle sider er kommet med på hvert dokument
At skanningen er god nok kvalitetsmessig
Ansvaret for teknisk drift og vedlikehold av systemet ligger hos IT-drift. Det er inngått egen avtale mellom IT-drift, IT-forvaltning og DOKU om drift og forvaltning av sak- arkivsystemet. I henhold til avtale skal IT-enhetene blant annet:
Ha rutiner for sikkerhetskopi av data
Gjennomføre nødvendig sikkerhetskopiering
Godkjente arkivformater benyttes i arkiveringen – konvertering til arkivformat og løsningen for dette
Tilstrekkelige lagringsmedium skal benyttes
NTNU har et sentralt e-postmottak. DOKU åpner mottatte e-poster og har ansvaret for å journalføre arkivverdige saksdokumenter. Når saksbehandler mottar e-post direkte – utenom sentralt e-postmottak – må saksbehandler vurdere om e-posten er arkivverdig og skal journalføres. Dersom e-posten er arkivverdig, skal e-posten enten journalføres av saksbehandler selv eller videresendes til DOKU for journalføring.
Papirpost til NTNU leveres til DOKU av intern posttjeneste på campus Trondheim, ISS Facility Services AS på campus Gjøvik og Posten på campus Ålesund.
Mottak av dokumenter skjer også via systemintegrasjoner og robotteknologi til sak- arkivsystemet, samt via Altinn.
Se siden Integrasjoner for mer informasjon om automatisering, samt Saksbehandling og arkivering for ekspedering av dokumenter.
Som hovedregel fordeler DOKU innkommende dokumenter til administrativ enhet. Leder ved administrativ eller den som har fått denne oppgaven delegert, skal sørge for at inngående dokumenter og interne notater fortløpende blir fordelt til saksbehandler. Se siden Ansvar og fullmakter for informasjon om leders arkivansvar.
Uriktige journal- og arkivopplysninger skal rettes opp snarest mulig. Saksbehandler kan rette eventuelle feil der hen er saksansvarlig. Oppdages det feil som ikke lar seg rette ut fra tilganger, rettigheter eller status, skal DOKU kontaktes. DOKU kan bistå med å rette feil i registrerte opplysninger i saker og journalposter.
Se siden Saksbehandling og arkivering for mer periodiske rutiner.
Saksbehandler har ansvaret for å avskrive alle dokumenter i en sak. Enten svaret er via brev, e-post, telefon eller at dokumentet tas til etterretning. Se siden Saksbehandling og arkivering for mer om behandling og avskriving av mottatt dokument. DOKU sørger for oppfølging og kvalitetssikring av avskrivninger.
Se siden Saksbehandling og arkivering for mer om vurdering av offentlighet.
DOKU har utarbeidet varslingsrutiner til IT-drift og brukere hvis sak- arkivsystemet er ute av drift eller har driftsforstyrrelser. Varslingsrutinene er publisert som eget dokument, Driftsstans og eller tekniske problemer, på NTNUs Intranettsider for DOKU.
Hvis sak- arkivsystemet er ute av drift utsettes journalføring til systemet er tilgjengelig igjen.
Skannemodulen (PixEdit-løsningen) vil i de fleste tilfeller være tilgjengelig. Dokumenter kan skannes og formidles som elektroniske kopier til saksbehandlere. E-post til postmottak kan videreformidles til saksbehandlere. Dokumenter som produseres i tekstbehandlersystem må lagres lokalt inntil systemet er i drift for videre journalføring og arkivering.
Alle interne brukerveiledninger for sak- og arkivsystemet er laget av DOKU og tilgjengelig på Innsida.NTNU.no/Brukerveiledninger+for+ePhorte (opens new window).
Brukerveiledningene dekker typiske prosedyrer for hvordan arbeid utføres i sak- og arkivsystemet, ofte på en mer pedagogisk måte enn systemets egen dokumentasjon.